Ståle Solbakken har ikke greid å sette et tydelig bilde på hvordan Norge skal spille, mener innleggsforfatteren.  Foto: NTB / Scanpix

Hvordan skal Norge spille, Ståle?

Norges landslagssjef Ståle Solbakken har ledet Norge i fem kamper. Fellesnevneren for disse fem kampene er at det ikke finnes en fellesnevner for spillestil, laguttak, rolleavklaring og hvordan vi skal skape et spill som får frem godfoten til Erling Braut Haaland. Han som skal skyte oss til sluttspill?

LES OGSÅ: Solbakken: Spillerne glemte prinsippene

Verken han eller Martin Ødegaard har greid å sette sitt stempel på det som skulle bli Ståle «Salavatore» sitt nye Norge. I Dortmund spilles Håland god fordi medspillerne spiller på det Håland er god til. Rykket i bakrom, gjennombruddskraften sentralt, sette han opp til avslutninger gjennom innlegg eller gjennomspill. Mot Luxembourg fikk han ett slikt gjennomspill – det ga 1–0 og hindret fadese. Det samme type gjennomspillet, ett i tallet, fikk han mot Hellas også på overtid, men mot Hellas ble pasningen litt for lang. Da greide vi kun å score etter dødball.

Norges andre store stjerne Martin Ødegård har heller ikke fungert i den norske landslagsmåten å spille på. Han blir ofte søkende ned i banen feilvendt etter ballen, vil ha ball på fot og spiller altfor ofte på tvers og bakover. Det hindrer fremdrift og gjør at motstanderens bakre ledd alltid rekker å organisere seg og ha spillet foran seg. Dermed er bakrommet som Håland trenger helt borte.

Fotball er lagspill og du er god eller dårlig sammen med noen. Norges to største profiler har verken greid å være gode selv eller spille hverandre gode. Fordi det ligger en uavklart spillestil inn som årsak. Håland er tjent med at laget spiller direkte, gjennombruddshissig og skaper rom til å løpe i. Ødegårds spillemåte kommer best til sin rett ved en ballbesittende stil og kombinasjonsspill langs bakken.

LES OGSÅ: Tap for Ståle i svak generalprøve

Ståle har ikke greid å sette et tydelig bilde på hvordan Norge skal spille. Det burde han gjort fra dag én. Som Drillo og Lagerbäck gjorde før han. De rendyrket en stil der alle visste hva slags måte fotball som skulle spilles og rollene var kjent og trukket opp.

Ståle har heller ikke avklart rollene og hvem om skal spille hvor. Formasjonene svinger fra kamp til kamp, og det gir ingen gjenkjenning for spillerne. Mot Hellas ble i tillegg en midtstopper satt opp som back og en sentral midtbanespiller som ikke fungerte på vingen flyttet ut av sine beste posisjoner. Dette skaper verken trygghet for spilleren eller for dem som skal spille medspilleren god.

Man kan komme langt med god lagmoral og innsats, men uten en avklaring rundt spillestil og rolleavklaringer vil vi ikke makte det Norge har hatt som mål siden år 2000. Å nå et sluttspill. Det er altfor lenge siden. Håpet nå er at Nederland kommer til Ullevaal i 1. september trøtt etter et EM-sluttspill. Inntil da må Ståle ha våknet.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

Hør også: Kampen om trønderbenken 4 juni