Espen Leirset (t.h.) har argumentert for lukkede søkerlister. Ola Moe mener han tar feil.   Foto: PRIVAT/Marthe Amanda Vannebo

Søkerlister til offentlige stillinger bør være åpne

Fem grunner til å være uenig med universitetslektor Espen Leirset: For det første – og det er det vesentligste – ligger det en demokratisk sikring i åpenhet. Det er et grunnleggende prinsipp at det skal være åpenhet i offentlig forvaltning. Det er nødvendig for at den demokratiske kontrollen kan virke. Den som skal være fylkesrådmann må være uten personlige og yrkesmessige bindinger som kan gi grobunn for skepsis om rådmannens uhildethet. En lukket tilsettingsprosess vil redusere muligheten for innsigelser og reaksjoner underveis – og delvis i etterkant. Dette er spesielt viktig når ansettelsesutvalget består av politikere og tillitsvalgte som alle kan ha særskilte – og for så vidt legitime – interesser knyttet til hvem som blir ansatt.

LES OGSÅ: Tvunget til å gi ut hemmelig søkerliste: Disse samfunnstoppene har søkt på trøndersk toppjobb

For det andre er det å anse som et minus at en søker ikke ønsker offentlighet rundt søknaden uansett begrunnelse. Å være fylkesrådmann er en utsatt posisjon. Det krever at en tåler en ofte krevende kommunikasjon med politikere, ansatte i egen organisasjon, presse og publikum. En søker som ikke våger å være åpen om søknaden – for eksempel overfor nåværende arbeidsgiver – vil sannsynligvis mangle noe av den trygghet og personlige sikkerhet som en fylkesrådmann bør ha. I verste fall kan et ønske om anonymitet faktisk være uttrykk for en form for illojalt hemmelighold overfor eksisterende arbeidsgiver.

LES OGSÅ: Pålegges å gi ut hemmelig søkerliste – vil ikke

For det tredje er stillingen som fylkesrådmann uten tvil attraktiv for mange potensielle søkere med utmerket kompetanse og erfaring. For det fjerde vil det fortsatt være full anledning for fylkeskommunen til å gå aktivt ut for å finne potensielle kandidater, eventuelt i samarbeid med konsulenter. Det åpner for prosedyrer der en kan foreta avklaringer før eventuelle aktuelle kandidater melder seg søm søkere.

LES OGSÅ: Reagerer på hemmelighold om trøndersk toppjobb

For det femte dekker angitte årsaker til ønske om anonymitet ofte en underliggende begrunnelse. Enhver søker vil «mislike» at han/hun ikke får jobben. Og det kan følges av en frykt for å bli oppfattet som «taper» av andre mulige arbeidsgivere og omgivelsene. En som har ambisjoner om å søke toppstillinger, bør ha vært gjennom den erfaring det er å «tape» i åpen konkurranse i en ansettelsesprosess – det ligger mye god læring i slike erfaringer. Tro meg!

Men, altså: Demokratiets ideer og prinsipper er det viktigste!

LES OGSÅ: Fylkesordføreren har trukket seg fra ansettelsesutvalg – inhabil

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook