Lastebilsjåfører er kunstnere som ofte får svært lite respekt

Kjøring med lastebil i lave tunneler og på smale uoversiktlige veier er en svært krevende øvelse. Det som i imidlertid er et faktum, er at sjåførene har brukt mye energi og bekymringer for å unngå skader på egen og andres biler og tilhengere. Send en uerfaren sjåfør på en tur til Stryn, og han/hun kommer frustrert tilbake med ny personlig rekord i høyt blodtrykk og kanskje en tak skade på tilhengeren for 50 000 kroner på grunn av et fysisk møte med tunneltaket!

LES OGSÅ: Politiet har en bønn til trailersjåfører

En erfaren lastebilsjåfør styrer sitt vogntog med millimeterpresisjon rundt hindringer i bredde og høyde. Arve Tellefsen, verdensberømt trøndersk konsertfiolinist, styrer også fingrene med millimeterpresisjon, men bare lengderetningen på fiolinhalsen. Når Tellefsen er ferdig, hører vi applaus for de flotte prestasjonene i lengderetningen på fiolinen. Akkurat det har jeg til gode å høre når et vogntog kommer uskadd ut av en tunnel etter å ha blitt finmanøvrert gjennom hindringer i både lengde og høyderetning med stødig hånd av en erfaren lastebilsjåfør som sjelden ser ut som en konsertfiolinist.

LES OGSÅ: Røykutvikling fra semitrailer i tunnel

Jeg tenker at når vi møter lastebilsjåfører på kroa og kafeer, så er disse folka ofte kunstnere som får svært lite respekt for sine fremragende prestasjoner de utfører daglig i sitt yrke. Prestasjonene i en tunnel er en ting. Hindringer i 80 km/t skapt av langt mindre erfarne kolleger eller personbiler er en annen ting. Konsertfiolinisten kan følge sine noter som er nedskrevet på forhånd, så kommer han velberget ut av situasjonen. En lastebilsjåfør har ingen noter foran seg som man kan følge, så situasjonen vil ende trygt.

Den utdannelse som kreves for å mestre en slik situasjon, foregår ikke bare i et klasserom med læreplan, lærer, eksamen og for ikke å snakke om PC! Men vanligvis alene i lastebilhytta med øynene, ørene og magefølelsen som hjelpemiddel. Ingen notater i bøker eller digitale hjelpemidler. Konsertfiolinisten øver fem timer om dagen, mens lastebilsjåføren legger ned mellom åtte og ti timer hver dag. En slik mengdetrening kommer oss alle i trafikken daglig til gode når lastebilsjåføren lynraskt analyserer en farlig situasjon som oppstår i 80 km/t, kjører all info om situasjonen gjennom sitt enorme erfaringslager og løser trygt situasjonen før den eskalerer til noe uunngåelig stygt.

Etter en slik situasjon som ender godt, har man kun satt ny personlig rekord i høyt blodtrykk, merkelige lyder og ansiktsuttrykk. Erfaringskontoen til lastebilsjåføren er enda et hakk større, og forhåpentligvis er motparten sin det også. Men sender motparten en vennlig tanke og takk til sin reddende engel, eller er lastebilsjåføren en sjåfør i skummelt stort kjøretøy?

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe