At vi nå skal arrangere, gir oss en unik posisjon, skriver Julie Indstad Hole, politiker for Arbeiderpartiet.   Foto: Rune Petter Ness

Åpenhet kan ikke bare være for festtalene

Det er mars 1997. Jeg er snart to år gammel, og mamma har pakka meg inn i en litt for stor bobledress, tatt på meg runde, rosa solbriller og i matboksen er et lass med vafler i tilfelle tålmodigheten skulle ta slutt. I VM-løypene dominerer Alsgaard og Dæhli. Det er folkefest i Granåsen. På Torvet samles tusenvis av trøndere om kveldene til premieseremoni. Sånn ser idrett ut for meg.

Men det er langt fra den norske dugnaden til sjampanjefester for pampeveldet i FIS. I spissen har den internasjonale skipresidenten gjennom de siste tjue åra selv stått, både som klimafornekter, og med sine uttalelser om at det er lettere å arrangere mesterskap i diktaturer. Det toppet seg da kongressen skulle legges til Pattaya i Thailand, en by mest kjent for sol og sexturisme. Heldigvis, kan vi si, satte koronapandemien en stopper for det, og ski-VM i 2025 ble tildelt Trondheim med litt renere samvittighet.

LES BAKRUNN:

At vi nå skal arrangere, gir oss en unik posisjon. Trondheim bør være de som setter foten ned mot all ukultur når det trengs, og bør bruke sin makt til å sende et tydelig signal helt inn i hovedkontorene til FIS. Den rollen bør vi ta. Men da må vi starte med oss selv, også når det er litt vanskelig. Den første testen står ikke helt til toppkarakter.

Jeg forstår at det er et dilemma VM-styret har havnet i. For det finnes ingen krav, ei heller noen offentlighetslov, som pålegger dem å offentliggjøre søkerlistene til de nye toppsjefene som skal lede VM. Men det hadde nok vært veldig klokt å gjøre det likevel. Norges Skiforbund bør også kjenne på ansvaret sitt. Verdiene åpenhet, miljø og frivillighet kan ikke bare være for festtalene, de må gjelde hver eneste dag frem til startskuddet for det første rennet går i 2025. Vil du ha en toppjobb i en organisasjon som gjennom så lang tid har pratet om at åpenhet er viktig, må du tåle nettopp det - åpenhet. Derfor burde ikke søkerlistene vært hemmelige.

LES BIRGER LØFALDLI: Åpenhet var visst ikke så viktig likevel

Vi er nok mange som har hoppa i sofaen og jubla for full hals når Bjørgen og Klæbo har kjempa for å komme først over målstreken. Og jeg er sikker på at jeg ikke er den eneste som forbinder nasjonalidretten vår med dugnad og lagånd. Nå får vi igjen oppleve dette i vår egen by. Men VM-organisasjonen har en stor oppgave foran seg. Det trengs en opprydning og fornyelse i FIS for ikke å ødelegge idretten vår. Men skal Trondheim lede an i den kampen må alt som gjøres her lokalt være bygd på de verdiene vi også mener skal gjelde internasjonalt. Jeg håper på en skikkelig folkefest igjen når VM skal arrangeres, men da må det mesterskapet være tufta på termoskaffe og fellesskap - ikke sjampanjefester og egoisme. Og alt begynner med oss selv.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!