Hvis Adresseavisen mener alvor med at det bør være gode ordninger for sliterne som ikke bør eller kan arbeide lenger, bør de støtte kravet fra fagbevegelse, skriver debattanten som svar på Adressa-leder om særalderspensjon.  Foto: Privat

Lytt til hva Fagbevegelsen sier, Adresseavisen

Adresseavisen skriver 19. mai på lederplass at pensjonskrangelen om særaldersgrenser i stat og kommune viser at det er på høy tid å tilpasse en gammel ordning en ny tid. Avisen synes det låter rart at arbeidsfolk protesterer mot at de ikke lengre skal ha plikt, men fortsatt rett til å pensjonere seg tidligere enn andre. Årsaken til at det låter rart, er fordi det ikke stemmer. En samlet fagbevegelse har vært tydelige på at man er åpen for å forhandle og finne løsninger. Men da må man gjøre nettopp det, ikke sende saken til Stortinget.

Protestene kommer fordi arbeidsministeren ignorerer det faktum at veldig mange arbeidsfolk bør avslutte arbeidskarrieren sin tidligere enn andre yrker. Dette av hensyn til sin egen fysiske og psykiske helse på grunn av arbeidets form, og av hensyn til samfunnets sikkerhet. I forslaget står det ingenting om hvordan de som verken kan eller bør jobbe lenger, skal kompenseres for å måtte gå av tidlig fordi kroppen er utslitt. Er det rettferdig at en brannkonstabel eller helsearbeider får ned mot 40 prosent av lønna si i pensjon etter et langt og tungt arbeidsliv? Det er et enkelt ja/nei spørsmål.

Arbeidslivet forandrer seg. Derfor ønsker fagbevegelsen å bidra, gjennom godt trepartssamarbeid, til å finne de beste løsningene for framtidens arbeidsliv. Det vises i lederartikkelen til at enkelte kan gå av med pensjon som 57-åring og ta ny jobb etterpå. Dette hadde vært et godt argument dersom de som gjorde det, tok seg jobb i yrker med like stor belastning, men dette er ikke tilfellet. Tvert om ser vi at de tar seg jobb i yrker der de har større grad av fleksibilitet og mer kontroll over egen arbeidstid.

En forutsetning for pensjonsreformens prinsipp om at det skal lønne seg å stå lenger i arbeid, var at arbeidet til den enkelte skulle tilrettelegges slik at dette var mulig. Dette høres kanskje fint og flott ut, men i virkelighetens verden ser vi at det i liten grad skjer. Arbeidsgiver viser liten vilje til å tilrettelegge, og de få som ønsker finner fort ut at det både er krevende og begrenset hvor mye som kan tilrettelegges.

Hvis Adresseavisen mener alvor med at det bør være gode ordninger for sliterne som ikke bør eller kan arbeide lenger, bør de støtte kravet fra fagbevegelsen om at saken sendes tilbake til forhandlingsbordet. Det er kun her, i fellesskap, man kan finne ordninger som ivaretar sliterne. Deretter kan vi godt snakke sammen og finne løsninger for dem som kan og har mulighet til å jobbe lengre deretter.

Fremskrittspartiet har en nøkkelposisjon ved at de står på vippen i Stortinget. De må bevise at de tar arbeidsfolk på alvor og ser at i den virkelige verden så er det å fjerne plikten mye mer alvorlig enn det som framstilles av arbeidsministeren.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe