Vi skal følge opp som Trøndelags verktøykasse for reiselivet, i samarbeid med destinasjonsselskapene og bedriftsnettverkene., skriver reiselivssjefen.  Foto: Privat

Hva betyr den nasjonale reiselivsstrategien for Trøndelag?

Nylig fikk Norge en ny reiselivsstrategi. Hva er de viktigste satsingene nasjonalt? Og hva betyr det for Trøndelag? Vår næring har lenge trengt et løft. Med pandemien ble vi tvunget til raske endringer og omstilling. Nå får vi i tillegg en strategi som peker oss samlet i riktig retning. For første gang har vi en faglig basert reiselivsstrategi, utarbeid etter innspill fra hele reiselivsnorge og andre fagmiljøer. Langsiktige tanker basert på nitid innsiktsarbeid og analyser gjør meg optimistisk

LES OGSÅ: NHO Reiseliv: Hjelpen dere gir til reiselivet nå, betaler seg i lengden

Reiselivet handler ikke lenger bare om markedsføring av flott natur. Reiselivet er Norges femte største eksportnæring. Bare i Trøndelag representerer reiselivet en verdiskaping på syv og en halv milliarder kroner pr. år. Vi bidrar til sysselsetting, regional utvikling, attraktive lokalsamfunn, pulserende byer, bolyst og verdiskaping. Reiselivet er også en betydelig arena for integreringsarbeid.

I Trøndelag har reiselivet opplevd en kontinuerlig vekst de siste tiårene. Reiselivet kan skape enda mer næringsaktivitet, men veksten må styres om den skal være bærekraftig. Skal potensialet utnyttes, må vi bedre forståelsen og samspillet mellom det offentlige og det private. Vi har fortsatt utfordringer som må løses sammen, men viktigst av alt er å sikre gode rammebetingelser.

Hva betyr strategien for Trøndelag? Strategien og målene henger godt sammen med retningen vi har valgt for opplevelsesnæringen i Trøndelag. Det er selvsagt en styrke når nasjonale, regionale og lokale strategier peker i samme retning. Det gis oss et godt fundament for å utvikle et bærekraftig reiseliv. Så, hva handler den nye nasjonale strategien om:

Reiselivet skal bidra til at Norge blir et lavutslippssamfunn. Overnattings- og serveringsnæringen er i ferd med å bli en nullutslippsbransje, mens transportleddet fortsatt er en klimautfordring. Ulike typer kunder etterlater ulike klimafotavtrykk. Trøndelag Reiselivs segmenteringsmodell og Visit Norway sin utslippskalkulator gir oss mulighet å koble disse dataene. Vi arbeider bevisst mot grupper med minst klimafotavtrykk. Vi tilbyr bransjen verktøy, kursing og workshops, slik at Trøndelag blir enda bedre på opplevelsesutvikling.

LES OGSÅ: Fullt trøkk på glassiglo: – En vinner på Instagram, mener reiselivssjef

Vi ønsker flere bærekraftige opplevelser av god kvalitet gjennom hele året. Det skaper grunnlag for en lengre sesong, og flere opplevelser øker sjansen for at gjestene blir lengre. Mer balansert vekst sikres blant annet ved å ta hele Trøndelag i bruk. Vi ser at by og land har avhengigheter og komplementerer hverandre.

Fokus på opplevelser istedenfor geografi. Trøndelag Reiselivs forretningsstrategi er endret nettopp mot opplevelsesutvikling. Det er opplevelser som er utløsende for reisen. Det er utviklet mange nye opplevelser i Trøndelag de siste årene, og det blir ikke mindre viktig framover. Besøkende er blitt mer opptatt av det lokale og særegne. Det må vi bli enda dyktigere på å framheve. Det som er typisk trøndersk, er eksotisk for andre.

Norge er en sterk merkevare som naturbasert reisedestinasjon. I takt med kundenes endrede forventninger må vi posisjonere oss som et reisemål også for kunst og kultur, kulturarv, et godt lokalt kjøkken, byliv, lokale opplevelser – og hvor man får valuta for pengene.

Trøndelag kan levere – og Trøndelag vil levere. At Trøndelag skal bli ledende innen menneskeskapte og historiske hendelser er politisk vedtatt i fylkestinget i Trøndelag. Vi skal følge opp som Trøndelags verktøykasse for reiselivet, i samarbeid med destinasjonsselskapene og bedriftsnettverkene.

Grønt skifte/teknologi/digitalisering: Trøndelag sitter tett på teknologimiljøet, og vi ser allerede resultatet av den trønderske viljen til å utvikle grønn transport. I sommer ble AtB Sommerpass lansert, som et samarbeid med Trøndelag Reiseliv og SJ. Et tilbud som direkte svarer på reisendes økende forventninger til å reise grønt. Vi vet at reisende er mer opptatt av bærekraft enn tidligere. Derfor må vi utvikle flere grønne reiser, heie på bærekraftsprosjekt som Bygda 2.0, arbeide for flere miljøsertifiserte bedrifter og sørge for at bærekraft er nerven i alt vi gjør i trøndersk reiseliv.

Trøndelag har en spennende historie med stort potensial. Historien må formidles annerledes framover, skal den være relevant for nye generasjoner. Jeg ser mange muligheter, og har forventninger til blant annet Nasjonaljubileet, som skal formidles med utgangspunkt i Stiklestad.

Samhandling mellom private aktører og offentlig virkemiddelapparat må styrkes. Det må skapes felles forståelse for behov og konsekvenser. I Trøndelag er arbeidet påbegynt, blant annet gjennom prosjektet «ansvarlig turisme». Lokalsamfunnet må forstå hvorfor de skal satse på reiseliv, samtidig må de ulike næringenes behov ligge til grunn for arbeidet. Reiselivet må få en naturlig plass i planlegging og forvaltning av naturressurser/arealbruk – både for å utnytte potensialet, men også for å bevare ressursene.

Det er bedre med styrt trafikk, framfor tilfeldig. Besøksstrategi for nasjonalparker er et eksempel på hvordan det jobbes med dette. Vi har tett og god dialog med Trøndelag fylkeskommune i vårt arbeid. Vi opplever at Trøndelag er tett på departementet, og at Trøndelags strategier harmonerer med den nasjonale reiselivsstrategien.

Hva trenger vi for å lykkes? Bedre samhandling: Reiselivet er et økosystem, med svært mange avhengigheter mellom aktører. Det krever god samhandling på flere nivå og godt arbeid på tvers av næringene. Trøndersk reiseliv har samarbeidet godt under pandemien. Vi har store prosjekter foran oss hvor vi kan utvikle samarbeidet videre. European Region of Gastronomy i 2022, og Nasjonaljubileet 2030 har henholdsvis Trondheim og Stiklestad i arrangørrollen. Skal de lykkes må hele bredden av reiselivet bidra. Med alt fra godt vertskap til grønne transportløsninger.

Bedre rammevilkår. Skal reiselivsnæringen bidra til nasjonale bærekraftsmål, må vi ikke bare jobbe mer sammen – vi må også gis mulighet til nødvendig omstilling gjennom tilpassede virkemidler. Reiselivet er ikke bransjen med de største lønnsomhetsmarginene. Her trenger vi gode rammevilkår.

Nasjonal monitor for bedre innsiktsarbeid: Dette blir et kjærkomment nasjonalt tiltak. Kostnadene med dette er for store for de regionale nivåene. Samtidig som innsikten er nødvendig om vi skal nå bærekraftsmål. Reiselivsnæringen har lenge etterspurt disse verktøyene. Når de nå loves, vil det gi enorme verdier inn i vårt arbeid.

Økt kompetanse: Reiselivet trenger omstillingsevne. Robotisering og digitalisering er utviklingstrekk som også rammer vår bransje. I tillegg ser vi at kunder har helt andre krav og forventninger når de velger reiser og opplevelser. Vi trenger sterke bedrifter, som er attraktive arbeidsgivere og vi trenger en bransje med god kompetanse

Restart Reiseliv: Et program for gjenoppbygging av næringen tror jeg er kjempeviktig for å få flest mulig med oss og sikre konkurransekraften framover. Skal vi oppnå målene, må det også jobbet på nye måter. Jeg håper regjeringen gir klarsignal for arbeidet slik det er skissert i reiselivsstrategien. Nasjonal reiselivsstrategi er godt nytt for Trøndelag.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe