Når forhandlinger ikke startet, vil regjeringen gå til Stortinget med en proposisjon basert på statens tilbud, skriver landbruksminister Olaug Bollestad (KrF).  Foto: NTB / Scanpix

En tapt mulighet

Norsk jordbruk og matproduksjon er den største fastlandsnæringen vi har. Den er helt avgjørende for sikker og trygg matforsyning og for aktivitet og bosetting i hele landet. Vi har en unik ordning i Norge. Norsk jordbruk har rett til å forhandle med staten om rammebetingelsene for matproduksjon i landet vårt.

LES OGSÅ: Lysegrønt og helsvart

I jordbruksforhandlingene diskuteres både totalrammer og konkret innretning på virkemidlene. Jeg ønsker å legge til et aktivt og framtidsretta landbruk over hele landet, med et mangfold av små og store bruk, og der vi bruker ressursene våre riktig for å produsere sunn og trygg mat som vi alle trenger. I jordbruksforhandlingene diskuterer vi akkurat hvordan vi får til dette. Staten og jordbruket kan sammen finne løsninger på veien videre.

LES OGSÅ: Statens tilbud i jordbruksoppgjøret

I år valgte jordbruket å avvise forhandlinger før de hadde kommet i gang. KrF har alltid stilt opp for denne samfunnskritiske næringa, både i og utenfor regjering. Vi ville ha gjort det igjen, hvis jordbrukets organisasjoner hadde satt seg til forhandlingsbordet. I år mente noen det var viktigere å «si ifra» og «sette foten ned» enn å oppnå faktiske resultater. Det er en tapt mulighet for jordbruket.

Det å legge til rette for en inntektsutvikling for jordbruket er viktig for regjeringen, og det har vært viktig for KrF lenge. Under regjeringen Solberg er inntektsforskjellene mellom jordbruket og lønnsmottakere redusert, både i prosent og i faktiske kroner. I 2019 signerte både Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag jordbruksavtale, der vi la til rette for en like stor inntektsvekst for jordbruket som for andre grupper i samfunnet.

LES OGSÅ: De som produserer maten vår, kan ikke leve på sultegrensa

I år var det kronemessig lik utvikling som var startpunktet for forhandlingene. Det er et sjeldent syn i jordbruksoppgjørene, og et tydelig signal om at i år ønsket vi å få til en merkbar reduksjon av inntektsforskjellene mot andre grupper. En avtale ville ha redusert inntektsgapet, men først måtte forhandlingene ha kommet i gang. I tillegg ble det gjort klart at staten var villig til å gå i forhandlinger om alle elementer som ligger innenfor jordbruksavtalen.

En forhandling kunne også ha endt i brudd, og da ville jordbruket ha visst hva de sa nei til. Det gjør de ikke i år. Mange bønder opplever at de ikke kjenner seg igjen i tallgrunnlaget for forhandlingene. Derfor foreslo staten i åpningstilbudet å sette ned et utvalg som skal se på tallgrunnlaget før framtidige jordbruksoppgjør.

LES OGSÅ: Bondeopprøret: – Et rop fra grasrota

Når forhandlinger ikke startet, vil regjeringen gå til Stortinget med en proposisjon basert på statens tilbud. Regjeringen var klare for å forhandle videre med det som utgangspunkt, og sammen med jordbruket bli enige om en god avtale. Hvordan avtalen kunne ha blitt får vi aldri vite. Men jeg og KrF vil fortsette å jobbe for et levende landbruk i hele landet også i tida framover.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook