KS må slutte med bortforklaringer og innse at lønn er et viktig virkemiddel både for å få flere til å velge en utdanning og yrkesvei innen kommunal sektor, skriver hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet.  Foto: Levanger kommune

Vil KS ha budkrig mellom kommunene?

Er svaret på rekrutteringsutfordringene mer konkurranse mellom kommunene? Det kan virke som om KS tror det. Unio sammen med en samlet fagbevegelse har brutt forhandlingene med KS i årets tariffoppgjør. Oppgjøret går nå til det som blir en krevende megling – vårt klare krav er en reallønnsvekst for medlemmene, mens KS har tilbydd en ramme «tilsvarende frontfagsramma» på 2,7 prosent. I dette tilbudet ligger også en avsetning til lokal pott på 1,3 prosent.

LES OGSÅ: Fagforbundene skuffet over KS – bryter forhandlingene i kommuneoppgjøret

Moderasjon og avsetning til lokale forhandlinger er kjente toner fra KS, og det er disse lokale lønnsmidlene jeg ønsker å fokusere på i dette innlegget. Det er oppsiktsvekkende – nesten skremmende – å lese KS’ egen begrunnelse for hvorfor en stor andel av oppgjøret skal forhandles lokalt:

«KS mener det er viktig med en lokal pott for å møte rekrutteringsutfordringene, fordi de varierer fra kommune til kommune, og også mellom ulike typer stillinger. Dermed vil lokale lønnstillegg være en mer presis måte å møte rekrutteringsutfordringer på enn gjennom sentrale tillegg».

LES OGSÅ: Flukten fra læreryrket

Søkertallene til lærerutdanningene stuper år for år. I en undersøkelse Utdanningsforbundet har gjort blant sine medlemmer, sier halvparten av dem som svarte at de har søkt eller har vurdert å søke seg bort fra læreryrket. Sykepleiermangelen er «alle» enige om – selv KS. Vi står altså i en alvorlig rekrutteringsutfordring i offentlig sektor som må løses. De samfunnskritiske tjenestene som kommunene skal levere nå og i framtiden, er avhengig av kompetent og høyt utdannet arbeidskraft for å løse svært krevende og komplekse oppgaver.

Situasjonen nå er at færre vil ta en høgskoleutdanning for jobb i offentlig sektor, og stadig flere av dem som allerede jobber i offentlig sektor, ser seg om etter noe annet. Vi står overfor et alvorlig samfunnsproblem dersom vi ikke løser disse rekrutteringsutfordringene. Dette handler om å beholde den velferdsstaten vi har. Lønn har betydning i dette bildet, og det må bli attraktivt å velge å bli lærer, barnehagelærer eller sykepleier – det må bli attraktivt å velge et yrke i offentlig sektor.

LES OGSÅ: Lærerne fikk lavest lønnsvekst

KS ser ut til å anerkjenne at det finnes rekrutteringsutfordringer, men jamfør sitatet innledningsvis er løsningen til KS mer konkurranse mellom kommunene om arbeidstakere det allerede er for få av. Dette henger ikke på greip. Er det større turnover KS ønsker seg? Hvordan skal det være et bidrag til en omstillingsdyktig kommunesektor som leverer tjenester av høy kvalitet?

Det blir ikke flere lærere og sykepleiere av at kommunene skal konkurrere seg imellom om dem. Videre kan det stilles store spørsmålstegn ved om KS ivaretar kommunenes interesser på både kort og lang sikt med en slik tilnærming til rekrutteringsutfordringene – særlig for de små og mellomstore kommunene.

I beste fall er KS sin kommunikasjon omkring tilbudet en måte å sminke grisen på; et tilbud som verken gir en reallønnsvekst i kommunesektoren og/eller kompenserer for etterslepet fra i fjor. I verste fall har vi en forhandlingsmotpart som stikker hodet i sanden og undergraver de framtidige velferdstjenestene som kommunene skal levere ved å ikke adressere og anerkjenne de rekrutteringsutfordringer offentlig sektor har.

LES OGSÅ: Når skal norske toppledere vise lønnsmoderasjon?

KS må slutte med bortforklaringer og innse at lønn er et viktig virkemiddel både for å få flere til å velge en utdanning og yrkesvei innen kommunal sektor, og for at de skal bli.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook