- Dette er en kvinnesakskamp, og da er det naturlig at vi avbildes i veien som er oppkalt etter kvinnesaksforkjemperen Fredrikke Marie Qvam, sa Aps Annette Ystgaard og Julie Indstad Hole da gata fikk kvinnenavn.  Foto: RUNE PETTER NESS

Likestilling i det offentlige rom

I Bergen har ni av ti gater mannsnavn. Byrådet har derfor fatta vedtak om at heretter skal alle gater og veier ha kvinnenavn. Dette vedtaket bør mange kommuner følge opp! I Oslo har 100 veier, gater og plasser kvinnenavn, mens 750 menn har det samme. I Trondheim har 50 gater og veier kvinnenavn, mens 250 har mannsnavn. Det gir en prosentvis fordeling på 85 prosent menn, og 15 prosent kvinner. Tar vi med navn på plasser, og i tillegg hvilket kjønn skulpturene som står på sokkel i byen har, vil resultatet bli det samme.

LES OGSÅ: Ta gata tilbake

Elsa Laula Renberg var en viktig foregangsperson i å stifte den samiske foreninga i Norge i 1917. Dette skjedde i Trondheim, og nå har hun fått en plass i byen oppkalt etter seg i sentrum av byen. Det viser at synliggjøring av kvinner hjelper. I år går aksjonistene som markerer kvinnehistorisk natt til denne plassen for å hedre hennes engasjement for samenes kamp i Norge.

Startskuddet for Trondheims «Wall of feminism», blir en del av Kvinnehistorisk natt i år. Tredve kvinner, med tilknytning til Trondheim, fra fortid og nåtid, er portrettert. Disse kvinnene fortjener plass i det offentlige rom, og vil bli presentert på markeringa 8. mai utenfor Olavskvartalet.

LES OGSÅ: Med dette forslaget kan flere slags kvinner få gater oppkalt etter seg

Historien er eid av alle og angår alle. Ved å vise fram flere kvinner som sentrale historiske aktører, viser vi at historien har mer å by på. Historier om kvinner bør synliggjøres av respekt for dem som har kjempet før oss og for å øke statusen til kvinnehistorien. Med den skjeve kjønnsbalansen det er i bybildet i dag, forteller vi kvinner og unge jenter at de ikke har like stor innvirkning på verden som menn.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook