Med Høyre i regjering lukter det fersk asfalt fra nord til sør

Dette er et svar på Sps utfordring til Høyre: Åtte års overbyråkratisering

I sin iver etter å score billige politiske poeng, kan det se ut til at Sp forveksler sykepleiere og politifolk med konsulenter og byråkrater. Mye har skjedd siden 2013. Vi trenger ikke lenger ta fri fra jobb for å møte opp på et Nav- eller kemnerkontor. Skal man i foreldrepermisjon, selge bilen eller sende inn skattemeldingen, fikser man det med et par klikk på nettet. Dette er eksempler på hvordan min og din hverdag har blitt enklere som følge av at verden og Norge moderniseres.

LES OGSÅ: Sp utfordrer Høyre: Diagnose: Åtte års overbyråkratisering



Samtidig stilles høyere krav til offentlig sektor og velferdssamfunnet. Vi er flere pensjonister som alle fortjener en verdig og god eldreomsorg, vi skal ha flere og bedre lærere til barna våre og vi skal ha flere politibetjenter i gatene. Ikke minst har vi prioritert flere helsearbeidere i sykehusene og vi har bemannet opp forsvaret. Vi har doblet samferdselsbudsjettet fra da Sp og de rødgrønne satt i regjering, og med Høyre i regjering lukter det fersk asfalt fra nord til sør.

Dette er prioriteringer som vises på statsbudsjettet, eller «økt byråkratisering», som Sp kaller det. Vi kaller det heller en ønsket politikk og noe Høyre er villig til å bruke penger på.

For hvis vi ser nærmere på tallene, er veksten i statlige ansatte, både i departementene og i de sentrale direktoratene, lavere i dag enn da Sp satt i regjering. I departementene har antall ansatte gått ned.

På de rødgrønnes vakt, kom veksten i statlig sysselsetting i virksomheter innen offentlig administrasjon. For eksempel direktorater. Siden 2013 har veksten i større grad skjedd i sykehusene og universiteter og høyskoler.

Det er altså riktig at det på viktige områder har vært vekst i antall ansatte i staten. I politiet er det flere ansatte. I helsetjenesten er det flere ansatte. Og i høyere utdanning og forskning er det flere ansatte enn før. Regjeringen har innført ABE-reformen for å øke handlingsrommet for å prioritere. Da kutter vi litt i driftsutgifter og byråkrati over alt i staten, og bruker mer på prioriterte områder som trygghet, helse og skole. Samtidig har vi funnet rom for skatteletter for norskeide bedrifter og til vekst i kommuneøkonomien.

Der Marit Arnstad heller vil telle antall rådhus og lensmannskontor, teller vi sykepleiere, lærere og politifolk. Vi bryr oss mer om kvaliteten i tjenestene enn om det er gåavstand til kommunens rådhus. Veien videre er definitivt ikke veien tilbake til noe som en gang var.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!