Det folkelige opprøret stoppet galskapen med en egen superliga for de rike klubbene.. Vil det samme skje i politikken?  Foto: Håvard Haugseth Jensen

Høyres Superliga 

Det har vakt enorm oppsikt og sinne at enkelte av de mektigste og rikeste fotballklubbene har gått sammen for å skape en egen liga, utelukkende for dem som allerede har mest og hvor ingen kan rykke ned. Avtalen som de mektige menn hadde gått sammen om, tålte ikke dagens lys og korthuset ramlet sammen umiddelbart.

LES OGSÅ: Anti-Glazer-aksjoner på Old Trafford: Storkampen forsinket

Hva var det egentlig de tenkte på, har mange spurt seg. Kan denne oppsiktsvekkende feilvurderingen skyldes at folk som har vært lenge på toppen risikerer å utvikle en helt annen måte å tenke på enn vanlige folk? Er det et resultat av å leve i et slags elitens ekkokammer, hvor alle er enige om at rikdom og makt først og fremst er deres egen fortjeneste, og hvor de som skaper verdiene blir glemt? Forsøket på å skape en fotballadel for å befeste posisjonene til de som allerede har mest ble heldigvis gjennomskuet umiddelbart. I norsk politikk har derimot slike krefter lyktes langt bedre.

LES OGSÅ: Det er makt i de reiste never

Ved å sprøyte inn ressurser i valgkampen til høyrepartiene, har mange av Norges rikeste og mektigste sørget for å plassere sine egne interessepartier i regjering. Resultatet er en egen superliga for superrike. Og ingen rykker ned: Under Ernas tid som statsminister har de ti prosent rikeste stukket ifra i kjøpekraft. De rikeste har både før og under pandemien kunnet øke sine formuer, investere mer i aksjer og spare mer penger. Godt hjulpet av regjeringens skattepolitikk som favoriserer de rike og formuende.

I Wegards Harsviks nye bok «Arven etter Erna» viser han nettopp hvordan Høyre som de rikes interesseparti har tilrettelagt for økte forskjeller ved hver eneste korsvei og hvert eneste budsjett de siste åtte årene. Skattekutt for de rikeste selges inn som noe som gagner hele samfunnet, selv om realiteten er at dette er en svært lite effektiv strategi for å skape økonomisk vekst og nye jobber. Sannheten er at Høyre bare gjør jobben sin som interessepartiet for de bedrestilte.

LES OGSÅ: Manchester United-supporter: Jeg kommer ikke til å se et minutt

Hvem taper på denne politikken? Folk med vanlige og lave inntekter. Mens de ti prosent rikeste har stukket ifra, har de ti prosentene med lavest inntekt fått reallønnsnedgang, det vil si mindre å betale regningene sine med nå enn før Erna ble statsminister. Det er vanlige folk, ikke de rike, som merker det tyngst når avgiftene øker, når barnehager blir dyrere, når arbeidsledige mister feriepengene eller det kuttes i pendlerfradraget.

Akkurat dette sto på spill i fotballen: Vanlige folk som heier frem sine helter, som betaler billetter for å se kamp og som bruker store deler av fritiden sin gjennom frivillig innsats for sin klubb. En hel fotballverden følte det som et slag i trynet når de rike og mektige lager egne regler som bare skal gjelde for dem selv. Det folkelige opprøret stoppet galskapen. Vil det samme skje i politikken?

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe