Medisinering med bismak

I løpet av bare en generasjon har medisiner for sårbare grupper som psykisk syke, eldre og ADHD-lidelser, økt faretruende. Ifølge Folkehelseinstituttet er det helt vanlig at eldre som bor hjemme, kan stå på over 15 reseptbelagte medisiner i løpet av et år.

LES OGSÅ: Døde etter sjudobling av medisindosen

På sykehjem viser det seg at én av tre sykepleiere, månedlig eller oftere, deler ut beroligende og angstdempende piller på grunn av tidsnød. Dette kom fram i en undersøkelse som tidsskriftet Sykepleien gjennomførte for noen år siden. Spørreskjemaene viste at 25 prosent av sykepleierne mente det ble brukt for mye angst- og sovemedisiner på sin arbeidsplass. Grunnen ble også slått fast: Pasienter får vanedannende angst- og sovemedisiner fordi de ansatte opplever tidsnød og ressursmangel.

LES OGSÅ: I 33 år har Frode levd med ubeskrivelige smerter

Hovedtilbudet for psykisk syke i Norge i dag er også medisiner. Økningen er størst når det gjelder antidepressiver. I 2018 var cirka 332 000 mennesker medisinert etter å ha fått diagnosen depresjon. I 2019 viser Reseptregisteret at tallet økte til 345 000. Gjennom psykiatriens historie har det eksistert ulike forklaringer på hva en psykisk lidelse er, og norsk helsevesen strides om hvordan psykisk syke mennesker skal behandles.

Siden psykiatri er en gren av den medisinske profesjonen, forklares en psykisk lidelse som en medisinsk tilstand. Psykiatere sier at depresjon og schizofreni er en ubalanse i hjernen; en funksjonsfeil. Ergo må man finne et medikament som kan reparere og gjenvinne balanse. Gjentatte depresjoner forklares med at pasienten mangler stoffet serotonin. Schizofreni forklares med at pasienten har for mye av stoffet dopamin. Piller skal øke serotoninnivået eller blokkere for dopamin. Disse forklaringene brukes også for ADHD-lidelsen.

LES OGSÅ: Unge uføre: Silje (26) gikk rett i kjelleren da helseutfordringene tok knekken på drømmen

Haken er bare at ingen av delene er blitt vitenskapelig bevist. Bivirkningene av medisinene kan være store, og mange psykisk syke opplever seg som zombier uten tanker, følelser, lukt og smak. Psykologer godtar ikke at psykiske lidelser er sykdommer i hjerne eller kropp. De mener at følelser alltid vil tilhøre en person. For denne profesjonen vil ulike former for samtale, sosiale nettverk, aktivitet og terapi være hjelpemiddelet de tilbyr.

Brukerorganisasjoner har de siste årene slåss for «medisinfrie tilbud», og i 2020 ble det opprettet små enheter ved alle helseforetak. Den første evalueringsrapporten viser gode resultater for psykisk syke pasienter som vil trappe ned på pilleforbruket og bruke andre hjelpemidler.

Generelt sett har medisiner vært til stor hjelp for menneskeheten, og berget både barn og voksne fra en altfor tidlig død. Penicillin og andre antibiotika har nedkjempet bakterier og infeksjoner og vært livsavgjørende for mange. Mødre- og barnedødeligheten har gått ned i hele verden, og levealderen stiger i alle land. Mange mennesker tar medisiner som er nødvendige for å kunne leve et normalt liv. Men innenfor sårbare grupper eksisterer det utvilsomt et overforbruk av medisiner.

Det er alltid vanskelig å vurdere sin egen samtid når man lever i den. Vi er så viklet inn i politiske verdisett og kulturelle koder at de store spørsmålene gjerne tas for gitt eller forsvinner i hverdagen. Da lobotomi ble benyttet på psykisk syke personer, var det få eller ingen som mente dette var galt. Tvert imot ble Egas Moniz, som lanserte inngrepet med å kutte over nervefibrene mellom pannelapp og mellomhjerne på pasientene, tildelt Nobelprisen i 1949. I dag fordømmes behandlingen, og ofrene har blitt tilbakebetalt pengesummer.

Kommer våre etterkommere til å stille oss ansvarlig for å ha dopet ned en hel generasjon med medisiner som har gitt bivirkninger og reduserte liv?

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe