Flukten fra læreryrket

Arbeidshverdagen for lærere er hardere presset enn noen gang. Færre ønsker å gå inn i læreryrket og en stor andel av dem som allerede står i yrket, ønsker å forlate jobben. Pandemien har utvilsomt forverret en negativ trend, men er kun det siste tilskuddet.

LES OGSÅ: Lærerne fikk lavest lønnsvekst

Grunnskole ble først offisielt innført i 1969. Den pliktige skolegangen skulle utvides fra sju til ni år. Hensikten med endringen var å gi barn og unge en lovfestet mulighet til kunnskap og dannelse for et langt liv. Grunnskolen skulle legge fundamentet for videre utdanning og et fremtidig yrkesliv, noe som også stadfestes i menneskerettighetserklæringen. Derfor er det alvorlig når 15 prosent av lærerne i grunnskole og 21 prosent av lærerne i videregående ikke er kvalifisert til å undervise. Sannsynligheten for at dine barn undervises av en lærer uten lærerutdanning er altså stor.

LES OGSÅ: Når skal norske toppledere vise lønnsmoderasjon?

Regjeringen overførte i 2004 ansvaret for lærernes lønns- og arbeidsvilkår fra stat til Kommunenes Sentralforbund (KS). Siden den gang har lærerne falt bakpå lønnsmessig. Med den samme lønnsutvikling som andre ansatte i kommunen ville lærere, adjunkter og lektorer hatt 14 prosentpoeng mer i lønn. Mange lærere forventet at dette var noe man skulle bøte på ved fjorårets hovedoppgjør, men slik ble det ikke. Koronasituasjonen førte til at rammen for oppgjøret ble langt mindre enn forventet. Et oppgjør hvor offentlig sektor forholdt seg lojalt til dugnaden, samtidig som privat sektor sprengte ramma og kom langt bedre ut.

LES OGSÅ: Vi ha krafttak mot lærermangel

Lærernes arbeidstidsavtale har mer eller mindre stått urørt siden streiken i 2014. Den gangen vant streiken frem og sikret lærerne tillit til å gjøre jobben sin, men samfunnet, elevene og skolen har endret seg mye siden den gang. I den nasjonale Ungdata-undersøkelsen fra 2019 ser man at andelen elever som ikke trives på skolen har økt betraktelig de siste ti årene. Den viser også en svært utbredt forekomst av psykiske plager hos elever, hvor over halvparten av elevene sier at de kjenner på press om å prestere godt på skolen.

En slik opplevelse hos elevene sier også noe om situasjonen lærere står i. Ni av ti kontaktlærere sier at de ikke har tilstrekkelig tid til å utføre jobben sin på en forsvarlig måte. Dette er en situasjon som gradvis har forverret seg. Lærere og skoleledere melder om stadig trangere kommuneøkonomi, tidstyver, økende byråkratisering og et resultatfokus som gjør at lærerne ikke får fulgt opp oppgavene de er satt til å gjøre. Kunnskapen, dannelsen og oppfølgingen man har ambisjoner om å gi barn og unge, den har ikke læreren tid til å følge opp. Årets mellomoppgjør og hovedoppgjøret i 2022 vil derfor på mange måter definere hvilken kvalitet man ønsker i skolen for årene som kommer.

«En god skole krever gode lærere. Derfor må vi fortsette satsingen på læreren, og sørge for at lærerutdanningen holdes relevant og er av høy kvalitet.» skriver Høyre i sitt program. Vel vitende om at halvparten av all spesialpedagogisk undervisning utføres av ukvalifiserte, samtidig som søkertallet til lærerutdanningen stuper – for tredje år på rad. Etter- og videreutdanning av lærere er et viktig politisk grep, men forutsetter at man skaper en arbeidshverdag hvor lærere ønsker å stå i jobben over tid. Kartet regjeringen og KS tegner opp utad, stemmer ikke overens med landskapet lærere og elever befinner seg i.

Nå, mer enn noen gang, trengs det en tydelig plan for hvordan vi ønsker at den norske skolen skal se ut. Flukten fra læreryrket er høyst reell. Problemet må derfor tas ved roten. Ved å forbedre lønns- og arbeidssituasjonen for lærere, vil man sikre at læreryrket er en jobb flere ønsker å stå i. Da vil også rekrutteringen til yrket øke. Lønn og gode arbeidsvilkår for lærere må ikke alene ses på som en utgift for arbeidsgiver. Det handler om hvilken kvalitet og oppfølging man ønsker i utdanningssystemet, men også hvordan vi ønsker at arbeidslivet og samfunnet som helhet skal se ut i fremtiden.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook