For å få bukt med alle deltidsstillingene, er det nødvendig å lovfeste retten til hel stilling, skriver fagforbundsleder.  Foto: Privat

1. mai: Hele og faste stillinger nå!

Jeg kjenner på en stolthet og en ydmykhet for dem som har gått foran og kjempet for mange av rettighetene vi har i arbeidslivet i dag. Likevel er det mange kamper som gjenstår. En av parolene som løftes i år er: «Hele og faste stillinger». Det er fortsatt slik at flere tusen jobber deltid. Dette gjelder spesielt kvinner. Mange av disse jobber innenfor helse- og omsorgssektoren. Kun en av tre som jobber turnus i denne sektoren har hel stilling.

LES OGSÅ: Frigjorte kvinner kommer i alle former

Vi ser at deltid skaper et A- og B-lag på arbeidsplassene. Deltidsansatte er de som sist får velge vakter, må jobbe hyppigere helg og har en større arbeidsbelastning enn andre. Samtidig har de en lønn de ikke kan leve av og en uforutsigbar arbeidshverdag. Dette får også store konsekvenser for pensjonsopptjeningen. Deltidsansatte jobber ofte ved flere institusjoner og jakter ekstravakter. Vi vet at de dessverre var blant dem som tok med seg smitte til ulike sykehjem under koronakrisa, men skylda for det ligger ikke hos dem. Det ligger hos arbeidsgiver.

LES OGSÅ: Flere heltidsansatte gir bedre smittevern

For å få bukt med alle deltidsstillingene, er det nødvendig å lovfeste retten til hel stilling. Samtidig må det bli en større vilje til å endre kulturen. Vi kan ikke akseptere at mannsdominerte arbeidsplasser med døgnkontinuerlig drift jobber heltid, mens en stor andel på kvinnedominerte arbeidsplasser med døgnkontinuerlig drift jobber deltid. Heltidskultur må gjelde i hele arbeidslivet. For meg er den viktigste 1. mai-parolen i år at kvinner skal være økonomisk uavhengig, ha en lønn å leve av og en verdig pensjonisttilværelse. Derfor er hele og faster stillinger min viktigste kampsak.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe