naboer ønsker at politikerne stiller krav om at gården fortettes noe mer forsiktig innenfor egen eiendom, og der hovedhuset fortsatt får spille hovedrollen på eiendommen,  Foto: Adresseavisen

Nei, kjære politikere - dette er ikke en vanskelig sak!

Nå har vi naboer til Valentinlyst gård hørt parti etter parti uttale om ny reguleringsplan at «dette er en vanskelig sak» før flertallet så har stemt for planen. Nå skal saken opp i bystyret 28. april, og vi er spente på om saken er like vanskelig for dere der.

LES OGSÅ: Fikk ja til å bygge 16 leiligheter

Det som gjør denne saken så vanskelig, er at utbygger har store utfordringer med å bebygge siste rest av gården, siden adkomsten til hagen effektivt er blitt blokkert gjennom tidligere utbygginger. Adkomsten skal derfor løses gjennom ekspropriasjon av naboers eiendom! Vi hører dere si at «det er jo allerede en vei der». Ja, det er en privat vei som ett hus har veirett til. Det er noe ganske annet enn at 16 nye leiligheter skal få de samme rettigheter!

Det er heller ikke hvilken som helst hage som skal fortettes. Det er en hage som er en lystgård verdig og som også er en del av identiteten til gården. Vi naboer mener derfor saken ikke er vanskelig – det er tvert imot så mange argumenter mot denne planen at det bør være lett å si nei til dette!

Fortetting er en ønsket politikk i Trondheim. Spørsmålet vi naboer stiller er om denne brutale fortettingen er verdt det. Fortetting skal skje med kvalitet. Det betyr at hensyn til naboers bokvalitet, eksisterende strøkskarakter, kulturminner og over 200 år gamle trær må vektlegges høyere enn utbyggers profitt. I den foreslåtte reguleringsplanen vektlegges ingen av disse hensynene høyt nok, og naboenes massive motstand burde få dere til å tenke dere om en gang til.

LES OGSÅ: – Vi er opprørt over at en utbygger kan få ta av naboenes tomt for å tjene penger

Vi ønsker at dere stiller krav om at gården fortettes noe mer forsiktig innenfor egen eiendom og der hovedhuset fortsatt får spille hovedrollen på eiendommen. Der nye bygg reelt sett må underordne seg hovedhuset både i høyde og volum. Vi hører noen argumentere med at når man får «sjansen» til å bygge ut gården, er det riktig å gjøre det med høy utnyttelse. Vi mener tvert imot, hvis man mener noe med å ta vare på gården, må utbyggingen skje med varsomhet. Ellers har man ikke oppnådd noen bevaring, bare fortetting som i en hvilken som helst eplehage.

Kommunens egen strategi for byutvikling sier at man skal ta vare på lokale sentrum. Valentinlyst gård har gitt navn til bydelen, og er dermed en del av identiteten som bør være verdt å ta vare på. Når gården blir helt innbygget, er den ikke lenger synlig for omgivelsene og den identiteten den kan gi bydelen går tapt.

LES OGSÅ: Fortvilte naboer reagerer på planforslaget

Kjære politikere – dere er satt til å forvalte fellesskapets interesser. Det innebærer at dere ikke kan overse at også vi naboer har rettigheter. Vi har en klar forventning om at vi ikke forskjellsbehandles. Våre tomter er blitt utnyttet etter gjeldende reguleringsplan. Når noen av dere sår tvil om at dette er en ekspropriasjonssak – og rett ut foreslår at vi kan ta dette til retten som en følge av en reguleringsplan som dere har vedtatt – da gjør dere ikke jobben deres godt nok!

«Arkitekturopprøret» på sosiale medier viser et stort engasjement mot uvettig fortetting og en økende bevissthet for å ta større hensyn til vakre gamle bygg. Det er fortsatt ikke for sent å snu i denne saken! Mange av Trondheims lystgårder er allerede tapt for byens befolkning. Men det er fortsatt mulig å bevare Valentinlyst gård med en forsiktig fortetting uten å ty til ekspropriering av naboers eiendom.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe