«Dukking» blir stadig mer vanlig blant maktfolk og flere velger å ikke stille til debatt om vanskelige temaer, skriver innleggsforfatteren. Her fra en klimadebatt i Trondheim.  Foto: Mariann Dybdahl

Redd for å stille til debatt? Vel, du kan alltids dukke

Min kommunikasjonsrådgiver i «Smart House» er helt klar. – Det går bare ikke an å forklare hvorfor jeg som styreleder tjener ca. åtte ganger mer enn statsministeren. Det blir verken forstått eller akseptert, jeg kan faktisk risikerer å bli gjort til latter! Jeg bestemmer meg straks for å være borte i et viktig møte mens debatten om lederlønninger går på TV. Litt flaut er det jo, men folk glemmer så fort.

LES OGSÅ: Det siste denne bransjen trenger, er en ny app

«Dukking» blir stadig mer vanlig blant maktfolk. Departementer dukker fordi de ikke har tid i overskuelig fremtid. Storbanker dukker uten å oppgi noen grunn, men vil gjerne komme tilbake ved en annen anledning. Kommuner stiller ikke opp på TV, men kan muligens kommunisere via e-post. En biskop nekter å debattere hvorfor deres milde kirke klamrer seg til en helgen med ytterst blodig CV. Alle vet egentlig hvorfor. Helgenen er tiltenkt rollen som avgjørende PR-figur i 2030. Det er sannelig kraft i gamle bein, dere!

LES OGSÅ: En karikert framstilling av kommunikasjonsfaget

Som regel slipper du unna og blir sjelden plaget av media de første gangene du dukker unna en risikabel debatt. Men etterhvert merker både du og andre at det begynner å bli pinlig. Jeg vil anta at Trondheims boligpolitikere og byggesakskontoret har registrert at flere ønsker dem med i debatter? Det handler om riving av en antikvarisk hytte i Bymarka og ulovlig nybygging av det som i prinsippet blir en enebolig med vei, vann og kloakk. Byfortetting begynner å bli et fyord, men i bakgrunnen danser boligspekulantene over matjord som vil gi dem milliardinntekter. Helt klart også et viktig debattema som mange av dem vil dukke unna.

LES OGSÅ: Hvem bestemmer egentlig fortettingen i Trondheim?

Sett at du innser at dukking i lengden kan virke påfallende. Hva gjør du da? Du sender noen det ikke er så farlig med. Noen av dem er heldigvis beundringsverdig dyktige, slik at nesten ingen savner Abid Raja himself. I et samfunn som syder av gode kommunikasjonsmuligheter, har debattdukking likevel blitt et slags samfunnsproblem. Med en smarttelefon og et par ørepropper kan hvem som helst debattere fra sitt lille loftskammer. Interessant å se hva folk har på veggene!

Debattantene, maktmenneskene, men også helt vanlige folk kan slik komme nærmere oss vanlige som sitter ringside og avsløre om de er glad i barnetegninger eller har en kjærlig og utålmodig hund som blander seg inn i sendingen. Det liker vi! Jeg tror at de største mediene også har størst mulighet for å legge nødvendig press på uvillige debattanter.

Hvorfor ringer ikke Adressa til byggesakskontoret og spør selv hvordan det går med den hytta i Bymarka? Er det ikke kommunens plikt å delta i en debatt om hva som skal gjøres med alle sparkesyklene som folk snubler i? Og hvorfor er det så utrolig viktig å ta alle parkeringsplasser fra folk i byer når folk på Stortinget stadig insisterer på å kjøre og parkere helt gratis i sin egen sentrumsgarasje?

Snart er det valg, folkens. Der dukker ingen unna. Husk forresten at det alltid er hjelp å hente i livets vanskelige spørsmål, hilsen kommunikasjonsrådgiverne i Smart House. 21. april hadde bygningssjefen et innlegg på Midtnorsk debatt og forklarte kontorets rolle og oppgaver. Veldig bra. Men ikke et ord om hva som vil skje, når, hvor og hvorfor.

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook