Franskmenn, som president Macron, vil helst snakke fransk. Da hjelper det å kunne språk, skriver denne fransklektoren.  Foto: NTB / Scanpix

Hvorfor lære språk?

I den pågående debatten rundt skole og skolefag blir det diskutert hva som er viktige og mindre viktige fag. Regjeringen vil gjøre mange av fellesfagene i videregående skole om til valgfag. Elevene skal selv velge om de vil ha historie, samfunnsfag, naturfag, religion eller språk på timeplanen. Jeg er forundret over at regjeringen på den måten gjør det til elevenes ansvar å sørge for at de får tilegnet seg den grunnstammen av kunnskap som er viktig for å forstå og leve i dagens samfunn.

LES OGSÅ: Du kan trygt blir historielektor, Ingrid

Dette innlegget skal dreie seg om fremmedspråk, som er et fagene som kan forsvinne fra elevenes timeplan. Slik det er nå, er fremmedspråk obligatorisk for den som velger et studieforberedende løp. Bør det være slik? Er det ikke sånn, slik noen vil hevde, at vi klarer oss godt med engelsk? At andre fremmedspråk kan vi jo lære oss selv, hvis vi føler at vi trenger det senere i livet?

Jeg er fransklærer og derfor en smule subjektiv når jeg hevder at ja, fremmedspråk er viktig, og bør fortsette å være obligatorisk for den som velger et studieforberedende program på videregående. Allerede nå er det slik at elever i de fleste andre europeiske land lærer to fremmedspråk på skolen, i tillegg til sitt eget. Da må dette selvsagt også være regelen for norske elever, de har jo allerede demonstrert at de har klart å tilegne seg gode engelskkunnskaper.

LES OGSÅ: En skoledebatt uten kunnskap

I handel med utlandet er det viktig å ha kunnskaper om et lands språk og kultur. Selv om forhandlingene foregår på engelsk, vil den viktige «smalltalken» ofte foregå på målspråket. Det har blitt sagt for eksempel om møtet med franske forretningspartnere at de viktige beslutningene blir tatt over middagen. Kunnskaper om den andres språk og kultur kan være det som skal til for å få hale i land de viktige kontraktene.

Så er det selvsagt ikke slik at alle elevene kommer til å jobbe i eksportbedrifter. Kanskje har de ikke tenkt å studere utenlands heller. Hva er da poenget med å lære språk? Det høres sikkert en smule høytflyvende ut, men jeg sier det likevel: Fordi språk åpner dører til nye horisonter, til andre tenkemåter. Den som lærer fransk, spansk eller tysk blir for eksempel vant til å bruke høflighetsfraser når man snakker med andre mennesker. Å si «unnskyld» glir lettere på fransk enn på norsk.

Les også kronikken: Yrkesfag – et smart valg

Dette handler om den kulturen som ligger i selve språket, måten man snakker til hverandre på. I tillegg har vi selvsagt den tilgangen man får til målspråklandets kultur. Kjennskap til tradisjoner, mat, musikk og kunst, eller bare rett og slett vanlig dagligliv, normer og verdier. Hva folk er opptatt av, hva som er viktig for dem? Ville vi klart å tilegne oss den samme kunnskapen om vi ikke hadde lært fremmedspråk? Jeg tror ikke det.

Å lære et fremmedspråk, er å lære å kommunisere på en ny måte. Det er å se verden gjennom et annet sett med briller. Selvsagt er det viktig at elevene våre blir gode i engelsk, men vi trenger å forholde oss til mer enn den engelsktalende verden. Vi trenger de impulser vi får gjennom møte med fransk, tysk og spansk kultur. Mens vi sakte bygger sammen ord til setninger og lengre uttalelser, mens vi leser tekster og lytter til språket, bygges også vår kunnskap om menneskene i disse landene. Om skole og arbeidsliv, om politiske forhold, om hva de leser og diskuterer.

LES OGSÅ: Melby: Vi ønsker en bred debatt om fagene i skolen

Internasjonalt samarbeid er i dag viktigere enn noensinne. Vi har sett skrekkeksempler på hvordan det kan gå når verdensledere skaper splittelse i egen befolkning og demokratiet trues. Enten det dreier seg om å samarbeide på tvers av landegrensene, om store oppgaver som kampen mot klimaendringer, rasisme, religiøs fundamentalisme eller farlige virus. Eller rett og slett å ta imot flyktninger i vårt nærmiljø er det viktig å ha kunnskap om språk og kultur. Kanskje ikke fordi du snakker tysk eller fransk med den nye naboen som har kommet hit som flyktning, men fordi du gjennom språktimene fikk åpnet øynene for andre måter å se verden på. Fordi du gjennom møtet med andre levemåter også fikk et nytt perspektiv på egen kultur, en større selvinnsikt og en erkjennelse av at andre måter å gjøre ting på kan være like bra som din egen.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook