det var påfallende at debatten om midtbyplanen handlet mye om bil, sykkel, buss og trikk og deres plass i trafikkbildet, men lite om folk, skriver innleggsforfatteren.  Foto: Trondheim kommune

Gatebruksplanen er en milepel for Midtbyens utvikling

Trondheim bystyre vedtok gatebruksplanen for Midtbyen 25. mars. Det er positivt at så godt som alle forslag fra kommunedirektøren ble vedtatt med et klart flertall. Nye forslag ble med få unntak avvist. Dette gir et godt grunnlag for å gjennomføre planen.

LES OGSÅ: En god plan for trafikken i Midtbyen

For vel 45 år siden ledet jeg arbeidet med Midtbyplanen, og det er oppløftende å se at et par av hovedprinsippene er ført videre i gatebruksplanen, at den samlede utnyttelsesgraden i Midtbyen holdes på eksisterende nivå med de beskjedne dimensjonene biltrafikken har fått i planen. Og videre at Cicignons plan fra 1681 stort sett urørt med brede gater og allmenninger, men også smale veiter som i den vedtatte planen viser reflektert og differensiert bruk av den eksisterende gatestrukturen.

Midtnorsk debatt: Hele familien skal kunne sykle trygt i Midtbyen

Digitalt kommunestyremøtet gjorde det mulig å følge debatten hjemmefra. Litt overraskende ble hele saken konsentrert om spørsmålet: Er mindre tilgjengelighet med bil en fordel eller ulempe for næringslivet? Det minnet meg om debatter for femti år siden.

Ellers var det påfallende at debatten handlet om bil, sykkel, buss og trikk og deres plass i trafikkbildet. Men lite om folk, personer som reiser til arbeid, til butikker, til skole, til kulturhendelser, turister eller reiser til og fra bolig i Midtbyen. Det er vel egentlig dette det handler om? Når det gjelder tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne, så er det både i saksframlegget og i debatten avgrenset til HC-parkering og drosje til lege etc.

LES OGSÅ: Torget stryker til eksamen i universell utforming

Dette er selvfølgelig viktige punkter, men i verdigrunnlaget som ligger til grunn for gjeldende lov- og regelverk om universell utforming er det et viktig poeng at reiser skal kunne gjennomføres uten assistanse av andre. Det internasjonale CIL, center for independent living, har nettopp dette poenget i navnet sitt. Dette gjelder 40 000 i Trondheim kommune som kan regnes som personer med nedsatt funksjonsevne, og tar vi med hele Trøndelag handler det om vel 130 000 personer.

Derfor er det som jeg tidligere har uttrykt, både uforståelig, pinlig og trist at det er så lite omtanke og forslåtte løsninger med oppmerksomhet på denne gruppen. Det gjelder spesielt for blinde og svaksynte, som synes totalt oversett. I et innlegg på NRK, Norge i dag 9. juni 2020, hadde Blindeforbundet invitert politikerne i Trondheim til å orientere seg på det nye torget med bind for øynene, noe som syntes ganske umulig. En representant for arrangørene konkluderte slik; «Det burde vært gjennomtenkte ledelinjer fra begynnelsen, men vi har ikke håp om å få dem til å gjøre dem om».

Ja akkurat, en gjennomtenkt plan! Det siste ordet er nok ikke sagt i denne saken. I begynnelsen av mars sendte Norges Blindeforbund, avdeling Trøndelag, klage til Diskrimineringsnemnda for grove brudd på paragrafer med krav om universell utforming i Plan- og bygningsloven, TEK 17 og Diskrimineringsloven, og hvor nemnda har svart at det må forventes en saksbehandlingstid på 7–8 måneder.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe