Følg drømmen din Ingrid, det vil være behov for deg som lærer i hele ditt yrkesaktive liv! skriver kunnskapsminister guri Melby og Erling Moe (V) i dette svarinnlegget.  Foto: Privat

Du kan trygt bli historielektor, Ingrid!

Skolen trenger engasjerte lærere og gode historielærere. I et godt debattinnlegg i Adressa fredag spør Ingrid Kjønli, elev ved Heimdal videregående skole, om det er noen vits for henne å bli historielektor. Hun frykter at det ikke blir behov for historielærere. Følg drømmen din Ingrid, det vil være behov for deg som lærer i hele ditt yrkesaktive liv!

LES OGSÅ: En skoledebatt uten kunnskap

Regjeringen har ikke foreslått å skrote noen bestemte fag eller fagdisipliner. Studenter og universitet/høyskoler mener at studentene har for lite dybdekunnskap når de går ut av videregående. Derfor har vi luftet muligheten av å ha færre fellesfag, uten å si verken antall eller timetall. På studiespesialisering utgjør fellesfagene nesten 70 prosent av timetallet. Mer fordypning kan også sikres uten å redusere fellesfag. Når det gjelder historie er det flere muligheter. Faget kan fortsette å være fellesfag på studiespesialisering, bli et fordypningsfag og inngå i et dannelsesfag på yrkesfag. Slik får flere elever historie, flere lærer mer historie, og vi kan trenge flere historielærere.

Les også kronikken: Yrkesfag – et smart valg

Regjeringens stortingsmelding er ikke et vedtak. Stortinget skal behandle den i vår, og gi føringer for oppfølging. En eventuell utredning og høring kan ta to år. Deretter skal departementet fremme forslag for Stortinget. Det kan dermed ta fire år før det eventuelt blir noen endringer. Det er ikke aktuelt for Venstre å gjennomføre skolereformer uten samarbeid med lærerne og skolen. Som de nye læreplanene (Fagfornyelsen) skal også fullføringsreformen bli gjenstand for stor medvirkning. Det er også viktig at de nye læreplanene får virke noen år før det kommer nye endringer. Reformene må utfylle hverandre, ikke ødelegge for hverandre.

LES OGSÅ: Melby: Vi ønsker en bred debatt om fagene i skolen

Ingrid Kjønli frykter at regjeringens mål er å gjøre det enklere å gjennomføre videregående skole, for eksempel ved å fjerne historie. Det er ikke riktig. Historie er fellesfag bare på studiespesialisering, og der fullfører nesten alle. Det er på yrkesfag at frafallet er stort, over 30 prosent, og yrkesfag har verken historie eller religion. Vi vil at flere skal fullføre, uten at lista senkes.

Det viktigste forslaget i den nye reformen er at retten til å fullføre videregående skole utvides. Det vil gi et større offentlig ansvar for å gi elever skoleplass over en lengre periode. Slik kan videregående fullføres etter en pause, eller ved siden av familie og jobb. Regjeringen foreslår også en annen viktig reform. Vi to er lektorer og har master/hovedfag. På det offentliges bekostning kan vi ta ytterligere hver vår master. Men en elev som har tatt et fagbrev på vgs., har brukt opp retten sin. Regjeringen foreslår at det skal være mulig å ta to fagbrev. Slik vil elever på yrkesfag få bredere kompetanse.

Samfunnsfaglærer om ny skolereform: – Jeg er så oppgitt at jeg sprenger

Venstre har vært folkeopplysningspartiet i Norge siden 1884. Skolen skal lære elevene fag, men også gi dannelse og allmennkunnskap. Den skal gjøre elevene i stand til å forstå sin samtid, og til å kjenne sine røtter. Til å bli gagns mennesker. Vi tok begge artium på Orkdal videregående skole, der skolefanen har følgende motto: «Gå god inn, gå betre ut». Det er utenkelig for Venstre å svekke skolens allmenndannende rolle. Og Ingrid, som lektorer elsker vi skolen, og vi ønsker deg velkommen.

Red.anm.: Korrigering lagt inn 10. april: I setningen «Det viktigste forslaget i den nye reformen er at retten til å fullføre videregående skole utvides.» sto det opprinnelig at retten skulle utvides med to år. Dette er nå fjernet.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook