Arve Hjelseth Foto: Christine Schefte, Adresseavisen  Foto: Christine Schefte Adresseavisen

Dagbladet prøver ikke engang å sminke liket

Dagbladet har i løpet av få år, med unntak av et par kommentatorer som fortsatt leverer på høyt nivå, blitt en bortimot helt irrelevant avis.

Mange har merket seg en stillingsannonse som Dagbladet publiserte nylig. Det er en avdeling for «eksterntrafikk» i dette forunderlige avishuset som trenger to nye journalister.

Det er imidlertid fristende å sette også «journalister» i anførselstegn når man ser nærmere på stillingsbeskrivelsen. I den første versjonen av annonsen het det for eksempel at en viktig personlig egenskap var journalistens evne til «å ligge våken på natta og lure på hvordan du kunne skrudd (sic) saken din, slik at den traff enda flere lesere». Denne formuleringen ble senere fjernet, men fortsatt skal journalistene for eksempel «nistirre på lesertallene i samme øyeblikk som saken er publisert, for å se om den traff blink», og kunne skrive om både «krim, været, eldreomsorg, kjendiser, skole og katter».

Dette er naturligvis ikke journalistikk, det er journalistikkens endelige og definitive abdikasjon for Dagbladets del, i hvert fall hvis man er så gammeldags at man sverger til det som en gang ble kalt vesentlighetskriteriet, skriver Arve Hjelseth.   Foto: faksimile fra stillingsutlysningen

Dette er naturligvis ikke journalistikk, det er journalistikkens endelige og definitive abdikasjon for Dagbladets del, i hvert fall hvis man er så gammeldags at man sverger til det som en gang ble kalt vesentlighetskriteriet.

En sympatisk fortolkning er likevel at slike funksjoner i Dagbladet viderefører hvordan avisa alltid har vært: En salig blanding av søppel og kvalitet, av høyt og lavt, av store overskrifter om uvesentligheter på den ene siden og verdifull gravejournalistikk og kloke kommentarer på den andre siden.

Det lar seg jo argumentere for at den komiske jakten på flere klikk, gjennom en form for kryss-subsidiering, kan bidra til å finansiere viktig journalistikk, omtrent slik Dagbladets uendelige mengder av annonser for sex-markedet i 80-og 90-årene helt sikkert ga inntekter som kunne brukes på det mer seriøse stoffet som de faktisk hadde på den tiden.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

For store deler av min generasjon, akademisk orientert ungdom i 80- og 90-årene, var Dagbladet avisa vi elsket å hate. Vi var fortvilet over imbesile forsider og kjendis-tøv (etter hvert lærte vi oss å ironisere over det), men en dag ble aldri den samme uten det politiske stoffet, den fantastiske By-siden med blant annet Dusteforbundet og Hammarlund, og alltid med interessant kommentar- og debattstoff. Da jeg begynte å skrive selv, var det alltid Dagbladet det var mest stas å få plass i.

Men slik er det ikke lenger, for Dagbladet har i løpet av få år, med unntak av et par kommentatorer som fortsatt leverer på høyt nivå, blitt en bortimot helt irrelevant avis. For de nyopprettede stillingene er, ifølge Dagbladet selv, ikke tulle-jobber som trengs for å skaffe penger til ordentlig journalistikk. Det er «noen av de mest attraktive stillingene vi har hatt ute på lang tid», sier en avdelingsleder til Journalisten. Klikk-horeri er altså ikke et middel for å skaffe penger til ordentlig journalistikk, det er et mål i seg selv. Man undres på om det var dette de så for seg, alle de som i ungdommen drømte om å bli journalister for å avsløre makta i samfunnet.

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Det er fristende å tro at dette sier noe om mediekulturen generelt, og delvis er jo det riktig. Det er klikk, algoritmer og nøye uttenkte overskrifter som er vår tids målestokk. Men parallelt med at Dagbladet har forfalt, er jo aviser som Klassekampen, Dag og Tid og flere av regionavisene minst like gode som før. Til og med tabloide VG er blitt en av landets viktigste arenaer for samfunnsdebatten, noe som var utenkelig for oss som satt bøyd over Dagbladet på universitetene for 30 år siden.

Erfaringene fra disse mediene indikerer at Dagbladet frivillig og med åpne øyne har valgt å legge et ærverdig avisprosjekt under seks fot trykksverte på medienes kirkegård. De har vel vært på vei dit lenge, men nå ser de ikke engang noen grunn til å sminke liket.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!