Innleggsforfatteren kan ikke få fullrost helsetjenesten i Trondheim nok for måten de har vist omsorg overfor hennes alzheimerrammede mor. Her er moren og faren under 60-års bryllupsdag.  Foto: Privat

Det finnes engler i Trondheim også!   

Jeg var nylig på besøk til mine foreldre i Trondheim. Min mor har diagnosen Alzheimer. Hun har hatt den over flere år, og hun blir gradvis verre. Min mor er forfatter og skribent og en livlig historieforteller. Hun har fortsatt godt humør, men hukommelsen blir kortere og kortere. Det er trist for oss i familien, min far, tidligere professor på NTNU, er en virkelig helt som stiller opp døgnet rundt for at min mor skal ha det godt.

LES OGSÅ: Jeg savner en klem fra pappa

De har vært gift i 60 år! Tilstanden til min mor forverres gradvis. Dette betyr at mine foreldre får et økende behov for hjelp fra pleie- og omsorgstjenester i hjemmet, Strindheim bydel, samt dagavdelingstilbud for min mor , som avlaster min far. Jeg er på besøk og observerer hjemmehjelpstjenesten. Den er fantastisk! De som kommer er alltid i godt humør. De kommuniserer fantastisk med min mor. Jeg hører småprat fra badet og latter og sang. Hun får hjelp til morgenstell. Hun er virkelig fornøyd når de er ferdig. Hun ønsker å betale dem for arbeidet de har gjort. De sier at de får betalt fra kommunen. Og min mor er like glad for hjelpen hun har fått hver gang. Jeg er imponert over hvor godt tjenesten fungerer! Og jeg er imponert over disse englene som kommer og hjelper min mor og far. En stor takk til disse fantastiske menneskene.

LES OGSÅ: Arvelig Alzheimer: Jeg kjenner på et voksende håp - for meg selv og min familie

LES OGSÅ: Da jeg leste det smertefulle innlegget om alzheimer, fikk jeg lyst til å skrive litt om vår situasjon

Min mor er på dagavdeling to ganger i uken på Minna. Hun er alltid blid når hun kommer hjem. Jeg spør henne hvordan hun har hatt det på aktivitetsdagen på dagavdelingen. Hun sier at det var veldig kjekt og at det er så mange greie mennesker der, både unge og gamle. Jeg er så takknemlig for at det finnes differensierte tilbud slik at min mor kan bo lengst mulig hjemme.

Jeg har skjønt at det fins engler i Trondheim også! Jeg bor nemlig i Bergen. En ting er selve tjenesten de skal utføre, hvordan de er som mennesker og relasjonen folk får til disse, det har enorm verdi. Hvordan skulle vi klart oss uten? Jeg syns at disse viktige yrkene burde ha høyere status i samfunnet. Takk til englene i Trondheim!

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook