Partnerdrap er ofte varslede katastrofer. Innleggsforfatterne kommer med innspill på hva som kan gjøre for å forhindre dem.  Foto: Shutterstock

Hvordan skal vi forhindre partnerdrap?

175 liv har gått tapt de siste tjue årene. Hvordan kan vi forhindre flere partnerdrap? De siste tjue årene har 156 kvinner og 19 menn blitt drept av sin partner. I de fleste sakene har volden blitt rapportert før drapet skjedde. Likevel skjer disse tragediene gang på gang. Hva kan vi gjøre for å forhindre partnerdrap?

LES OGSÅ: Hver time blir seks kvinner drept av menn

Hver slik sak er en enkeltstående tragedie. Samtidig finnes det fellestrekk - blant annet beskrevet i en fersk rapport fra Nasjonalt kompetansesenternettverk for sikkerhets-, fengsles-, og rettspsykiatri (SIFER). En av de viktigste lærdommene vi kan trekke ut av forskningen er at partnerdrap hovedsakelig er varslede katastrofer. Det gjør på mange måter elendigheten større fordi det forteller om liv levd med redsel og vold før det ender på verst tenkelig vis. Samtidig gir det politiet, myndighetene og øvrig hjelpeapparat en gyllen mulighet til å plukke opp faresignaler og handle i forkant.

LES OGSÅ: Vold mot kvinner blir ofte varslet på forhånd

«Det typiske med partnerdrap er, etter mitt skjønn, at det nærmest alltid er slik at det burde ha blitt gjort noe på et tidligere tidspunkt. Det begynner sjelden med drap», har Ketil Haukaas, assisterende sjef i Kripos, erkjent overfor VG. Mellom 1990 og 2019 ble 231 personer i Norge registret som drept av sin daværende eller tidligere partner. Den nevnte rapporten fra SIFER peker på en liten nedgang i sakene siden 2016. Det gir grunn til forsiktig optimisme – kanskje ser man resultater av forebyggingsarbeid. Forhåpentlig gir det motivasjon til alle som jobber med feltet. Med enda mer innsats, flere, bedre tilpassede og raskere tiltak, mer ressurser og forskning kan vi etter all sannsynlighet forebygge enda flere partnerdrap.

Hvordan hindre partnerdrap? Kommunen har etter krisesenterloven ikke bare ansvar for å finansiere krisesentertilbudet, men også følge opp de voldsutsatte i reetableringsfasen. Vi etterlyser at dette ansvaret tas på alvor, og koordineres bedre. For eksempel bør alle kommuner ha en handlingsplan mot vold i nære relasjoner.

KOMMENTAR: Større frihet og flere muligheter gir økt likestilling

Som ledd i forebyggingsarbeidet har politiet siden 2013 hatt som lovpålagt oppgave å risikovurdere alle partnervoldssaker. Da er det nedslående å se at rapporten fra SIFER viser at dette har blitt gjort i kun 33 prosent av partnerdrapssakene de siste årene. Sammenholdt med kunnskapen om at det i syv av ti tilfeller har vært registrert vold fra partner før drapet, får vi et klart bilde av svikt i rutinene som krever skjerping.

I tillegg mener vi omvendt voldsalarm bør tas i bruk i langt større grad. Det er i mange tilfeller et godt tiltak, som innebærer at den dømte forbys å oppholde seg i nærheten av voldsutsattes hjem, arbeidssted eller andre faste oppholdssteder. Målet er å gi den voldsutsatte mer trygghet til å leve sitt liv, og legge belastningen over på voldsutøver. Både politi, kommune og hjelpeapparat kan og må gjøre mer. Men for å lykkes må også staten følge opp sin forpliktelse til å beskytte sine innbyggere mot vold. Partnerdrapsutvalget kom før jul med 70 forslag til tiltak. De ligger nå på justisministerens bord.

Vi er glade for at Monica Mæland sier regjeringen prioriterer tematikken. Vi vil understreke behovet for fortgang i prosessene. I tiden vi er inne i har det offentlige ekstra utfordringer, men å redde liv og forebygge vold bør alltid stå øverst på listen.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe