Økt fokus på et grønt skifte og en overgang til en sirkulær økonomi, kan faktisk bidra til at den norske villaksen får bedre levevilkår, skriver Vegard Heggem i dette innlegget.  Foto: Privat

Grønt skifte kan løfte villaksen ut av rød liste

Forrige uke varslet Artsdatabanken at den norske villaksen kan havne på rødlista som skal oppdateres i november. Et sterkere varsko for en art er det vanskelig å uttrykke med det norske språk. Men hva har egentlig språk noen gang gjort for villaksen? Vi har blant annet et beskyttelsesregime for nasjonale laksevassdrag og laksefjorder, og vi har en kvalitetsnorm for villaks fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i naturmangfoldloven. Det mangler altså ikke på forordninger med imponerende navn og gode intensjoner som skal beskytte villaksen. Likevel har den negative trenden fortsatt siden artsdatabankens forrige vurdering i 2015, slik at de nå altså mener at laksens status må endres fra livskraftig til nær truet.

LES OGSÅ: For første gang er villaksen på rødlista

I sin begrunnelse for å heve farenivået, viser Artsdatabanken til et system hvor villakseksperter årlig vurderer menneskeskapte trusselfaktorer. En lang rekke forhold blir satt under lupen, blant annet vannkraftproduksjon, påvirkning fra lakseoppdrett, sur nedbør, parasitten Gyrodactylus salaris, landbruksforurensing og overfiske. Konklusjonen er tydelig: Innkryssing av gener fra rømt oppdrettslaks og lakselus skiller seg klart ut som de to største truslene mot villaksen. Det har de for øvrig gjort hvert eneste år siden den første ekspertvurderingen ble utgitt i 2009.

LES OGSÅ: Klimaendringene gjør at nye arter kommer på 2021-rødlista

Vi har stortingsproposisjoner, lover og forskrifter som gir myndighetene både oppfordring og mulighet til å gjøre villaksvennlige valg. Men der det kan tolkes inn rom for skjønn i stedet for å støte på ufravikelige vilkår, vil miljøhensyn som regel tape i politiske avveininger i kommunestyresaler og departementskontor.

Internasjonalt påtrykk ser nå ut til å komme til unnsetning. Det lages ikke en offentlig strategi i dag uten at det må henvises til FNs bærekraftsmål eller EUs European Green Deal. Dette økende fokuset på et grønt skifte og en overgang til en sirkulær økonomi, kan faktisk bidra til at den norske villaksen får bedre levevilkår.

LES OGSÅ: Hanne og Ida driver en eksklusiv virksomhet – kilenotfiske

Nofima anslår at norsk lakseoppdrett årlig slipper ut fiskeslam (fôrspill og fiskemøkk) med et energipotensial som tilsvarer forbruket til 160 000 norske husholdninger. I disse utslippene forsvinner det også 9 000 tonn fosfor, som er en begrenset ressurs som ekspertene mener det er viktig å gjenvinne og resirkulere. Det er vanskelig å se for seg at lakseoppdrett hvor slike enorme mengder med potensielle ressurser går tapt på havets bunn kan kalles bærekraftig i fornybarsamfunnet.

SalMar tror at framtida ligger i åpne gigantmerder som skal flytte denne ressurssløsingen lenger ut til havs. Dette minner imidlertid mistenkelig om tankegangen til tidligere tiders industrieiere, som skulle løse utslippsproblemer ved å bygge høyere fabrikkpiper. En overgang til oppdrett i lukkede anlegg hvor avfallet kan samles opp og gjenvinnes, vil sannsynligvis tvinge seg fram i den ønskede utviklingen mot en sirkulær økonomi. Bonusen er at man får bukt med villaksens verste trusler, siden produksjon i lukkede anlegg både er mer rømningssikkert og hindrer utslipp av lakselus.

Spørsmålet er bare hvor lang tid overgangen vil ta, og hvor mye mer skade som vil bli påført villaksen i mellomtiden. Framsynte og modige politikere vil være til hjelp, og til høsten skal det velges et nytt storting. Uansett partifarge, så bør det ikke være plass for politikere som ignorerer rødlista og det grønne skiftet.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook