Regjeringens forslag til å endre eller fjerne fellesfag som bant geografi, har ført til reaksjoner, også fra denne debattanten.  Foto: Shutterstock

Kunnskapsløs skolereform eller rett medisin for fullføring?

Regjeringen presenterte Fullføringsreformen for videregående skole fredag før påskeferien, og i løpet av helgen legger kunnskapsminister Guri Melby seg flat og sier at noen av uttalelsene ble feil. Likevel er innholdet i meldingen den samme: Elever skal ha rett til å bruke så lang tid de vil på å gjennomføre vgs., samtidig som de vil fjerne eller gjøre om på flere av fellesfagene. Kun matematikk, engelsk og norsk er helt sikret plass med videre, i tillegg til et fremtidsfag. Her er det all grunn til å rope varsko, for dette kan på sikt gjøre noe med kunnskapsnivået i samfunnet.

LES OGSÅ: Gi elever rett til å fullføre videregående skole

Det ser ut som at regjeringen mener at individets rettigheter trumfer dannelse, forventninger og det kollektive perspektivet. Kunnskapsministeren vil skrelle vekk fellesfag, ved å enten slå fag sammen eller gjøre de valgfrie, for å finne kjernen. – Gå utenom, sa Bøygen. I fremtiden ender vi kanskje alle som Peer Gynt, hvis vi lytter til Bøygen og kunnskapsministeren. Det blir kjipt å skrelle den løken, for å si det sånn, bare for å oppdage at kjernen mangler.

For hvem vil ha motstand? Den enkleste veien til målet høres jo forlokkende ut. Det viktigste for regjeringen er kanskje at alle kommer i jobb, slik at befolkningen kan tjene penger. Hva mener Melby når hun påpeker at vitnemål er «utrolig viktig for å lykkes videre i livet» og til hvilken pris? Er det like instrumentelt, som det fremstår? Hvorfor er hun ikke heller opptatt av å dempe karakterpresset og la innholdet i skolen berike unge menneskers liv?

LES OGSÅ: Noen elever får nå komme tilbake til de videregående skolene

Hvis elevene ikke er motivert for videregående skole, er det kanskje en annen medisin på et tidligere tidspunkt som skal til, enn å la elevene fortsette så lenge de vil? Snevre retningsvalg som 16-åring, vil heller kunne øke sjansen for at eleven må velge på nytt igjen. Det kan være fint å åpne for mulighet til å fullføre til forskjellig tid, slik at man ta videregående hvis og når man er klar for det, men det vil være en bjørnetjeneste å justere ned krav, nivå og innhold.

LES OGSÅ: – Vi kan miste et kull med lærlinger

Trenger vi virkelig enda en ny reform som endrer fellesfagene? Er dette noe elevene, lærerne og lærerutdanningene har tatt til orde for? Nei, skolene er i gang med å realisere fagfornyelsen, og LK20 er innført for elever på vg1. Det begynner å bli lenge siden Liedutvalget kom med sine innstillinger. Nå jobbes det tverrfaglig og i dybden med LK20. Derfor er det ganske så arrogant og kunnskapsløst av en kunnskapsminister å komme med forslag til nye endringer etter alt arbeidet som er lagt ned, som i tillegg vil gjøre forskjellene i samfunnet større. Elevene trenger ikke et nytt fremtidsfag, som Melby ser for seg som en erstatning. Alle fellesfag er av betydning for et helt menneske, både nå og videre i livet.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe