Aslaug Rustad, daglig leder i Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS mener kompensasjonsordningene må forlenges og utvides.  Foto: Kim Nygård

Nybø og Sanner må handle. Nå!

«Som lyn fra klar himmel», kaller Mikael Forselius skjenkestoppen som regjeringen meddelte 23. mars. Serverings- og reiselivsbransjen har hatt det svært tøft i et langt år. Flere viktige sesonger for bransjen har blitt avlyst og uforutsigbarheten er stor. Hver gang smitten i samfunnet har økt betraktelig, er det innført tiltak som i særdeleshet har rammet denne næringen. Inge Johnsen, Torill Renaa og flere kolleger har prøvd å rope for å vise hvordan bransjen har det. Når regjeringen på svært kort varsel bestemmer en ny skjenkestopp, går det hardt utover en allerede kritisk rammet næring.

LES OGSÅ: Belegget er mer enn halvert allerede

Væktarstua i Stugudal fikk varer i hus samme dag som skjenkestoppen ble lansert: «(…) vi har ventet i det lengste med å gjøre alle våre innkjøp i frykt for at nettopp dette kunne skje. Nå så alt veldig lyst ut, med minimalt med smitte i Trøndelag, og vi gjorde våre innkjøp søndag kveld. I dag kom flere paller med varer for flere hundre tusen til hotellet.»

LES OGSÅ: - Jeg skjønner at man ikke vil ut og spise 20-retters meny og drikke juice til

De nasjonale tiltakene som nå gjelder fra og med 25. mars, får umiddelbare konsekvenser for servering, kultur og reiseliv, og de ansatte i disse virksomhetene. Handelsnæringen merker godt at folk nå holder seg hjemme, som innebærer at også de må ta ned antall ansatte på jobb. Kompensasjonsordningene som skal treffe bransjen, er for grovmasket. De treffer ikke, dette har blitt påpekt i snart ett år. Med strengere nasjonale tiltak, må også staten justere opp og tilpasse sine virkemiddelpakker.

LES OGSÅ: - Skal jeg gå konkurs i solidaritet med Oslo, er det dugnad?

Kompensasjonsordningen med dekning av faste uunngåelige kostnader må både forlenges og utvides, og blant annet inkludere tap av varelager med kort holdbarhetstid som må kasseres. Smitteverntiltak koster ekstra, og dette finnes det ingen ordninger for. Selv om en bedrift er stengt, kreves det minimumsbemanning for å holde den i live. Videre må arbeidsgivers lønnsplikt ved permittering reduseres fra ti til maksimum to dager. Denne ordningen må også omfatte enkeltmannsforetak.

I tillegg må de fem lønnspliktdagene for permitteringsperiode to, fjernes. Vi ber videre om at det etableres en tilsvarende ordning som i mars 2020, som gjør at arbeidstakere som nå permitteres får 100 prosent lønn. Gi bedriftene lønnskompensasjon, slik at de kan holde ansatte i arbeid og tilby kompetansehevende tiltak i stedet for å permittere. Og ordningen må også gjelde for de bedriftene som ikke har relevant sammenligningsgrunnlag fra 2019. Videre må tiltaksmidlene som overføres direkte til kommunene styrkes betraktelig. Lista er enda lengre, men nå er det viktig at både regjering og storting kommer på banen og lager ordninger som treffer bransjen bedre. Næringsminister og finansminister, dere må handle nå!

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook