Nå er det enkelt å skylde på Erna dere!

Ingen har vel unngått å høre om tabben til Erna sist uke, den har berettiget blitt slått opp stort og bredt, som seg bør. Ved å uglese Erna og legitimere dårlige valg, det er ikke forsvarlig dere. At vi etter jul fikk innskjerpede restriksjoner var for en del overraskende, men var det ikke det vi snakket om i advent? Ga det mersmak med litt frie tøyler rundt juletreet og håpet om vaksinebefrielsen som var nær? Selv ønsket jeg helst å kaste opp da vi hørte om de nye muterte virusene lille julaften. Men det var jo ikke tid for å tenke på det da, det var jo på tross alt jul og snart nytt år, 2021.

LES OGSÅ: Konsekvensene kan være langt større enn godene

Etter jul blusser smitten opp og vi var vel ikke helt klare for hverdagen, den var jo som før. Uavklart og med strenge restriksjoner på våre frie valg. Når studentene oppfordredes til ikke å reise tilbake til studiestedet, muterte virus i Nordre Follo, en het etisk debatt om Vinmonopolet skulle holdes åpen eller stengt. Regjeringens bokstavrestriksjoner og vaksiner i hardt vær. Vi ser en rød tråd. Gjenåpning av livene våre skjer ikke.

LES OGSÅ: Bra jeg ikke visste at livet ville bli så trist

Arbeidsgivere diskuterer lettelser for oppmøte på arbeidsplasser, idet mødre fortsatt føder alene eller ingen kan få besøk av besteforeldre fra utlandet. Kontrastene og referansepunktene er igjen helt forskjellige, og vi har også ulike forventninger. Men forventninger om framskritt er der.

Vi turte endelig å håpe på noe, og det vi håpet på var en tidsplan. Har vi ikke alle sammen håpet om lys i enden av tunnelen når vi kom til mars/april? Selv om vi nå hevder noe annet. For hadde vi egentlig ikke en forventning om mer kontroll over situasjonen i dag? Påsken har vært en uuttalt milepæl for mange. Nå må vi skyve på forventningene, men vi har ingen anelse om når vi kan forvente noe som helst. Nå er mange veldig lei. Hva er det vi ønsker? Vi ønsker en plan for gjenåpning, selv med forbehold. Vi ønsker å kunne planlegge livene våre.

Vi trenger likevel kanskje alle sammen, på nytt og på nytt, en påminnelse om at virusbakterier smitter uavhengig følelser eller utskeielser fra smittevernrestriksjonene. Når vi først er i gang, kan vi ikke slutte med å skylde på importsmitte og enkelte folkegrupper? En pandemi er i seg selv definisjonen på hvorfor vi er der vi er. Men nå er det igjen som det var da, dere. Vi sitter i den samme båten, men likevel på så ulikt vis. Å peke på syndebukker og skylde på Erna nå, der hun sitter med et større ansvar, og legitimere dine handlinger med å skylde på myndighetene med Erna i spissen, da er vi like langt.

Få oversikt: Korona i Trøndelag

Har du kanskje tenkt på at det ikke bare er dødstall og overbelastning av sykehusene som er utfordringene. Mister vi kontrollen med å håndtere dette, har samfunnet på mange måter mistet all kontroll. De konsekvensene der diskuteres ikke, naturlig nok. Vi trenger noen til å lede samfunnet vårt i krise. Folkevalgte som prøver å gjøre jobben sin med samfunnet på skuldrene. De fortjener også en stor applaus. Hvor mange gode alternativer sitter du inne med selv? Kanskje vi bare dropper ordet dugnad, men kaller det en kamp for å overleve, bokstavelig talt for noen. Da må vi vel kunne klare det litt til? Er du på vei inn i påsken med noen dårlige smittevernvalg? Vend i tide, det er ingen skam å snu (fjellvettregel nr. 8).

Følg Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe