Global matmangel vil overskygge ulike dietters marginale påvirkning på helsen. I Norge dreier det seg om å bevare husdyrproduksjon, skriver professor emeritus Tor-Erik Widerøe.  Foto: Kjell A. Olsen

Professor: Rødt kjøtt vil være en naturlig og nødvendig del av kosten

Snåsabonde Ola Hammer Langleite skrev 19. mars 2021 et debattinnlegg i Adresseavisen : «All husdyrproduksjon er ikke industri». Innlegget var godt skrevet og velfundert. Han sier at vi kan godt redusere kjøttforbruket, men kjøttet skal vi beholde. Det er vi evolusjonært tilpasset. Han gir et informativt bilde av evolusjonen hos dyr og riktig forvaltning av naturen og påpeker at ulike kosttrender er mest basert på fanatisme og av den grunn kortsiktige. I dette innlegget legger jeg til noen supplerende betraktninger angående både evolusjon, kost og helse.

LES OGSÅ: For mange kjøtthau i debatten om mat

I dag vet vi ikke om kalori-like kostregimer gir ulik overlevelse. Anbefalinger om retningslinjer for kosthold krever også vurdering av sikkerheten i bevisene, omfanget av potensielle fordeler og skader og eksplisitt vurdering av folks verdier og preferanser. Fra menneskets opprinnelse har kjøtt vært den viktigste delen av næringskjeden. Vi startet som jegere og samlere.

For 10–15000 år siden migrerte bondesamfunnet fra Midtøsten til Europa med langsom overgang til kjøtt fra husdyrhold og til dyrkete kornvekster og utviklet nye genetiske tilpassinger. Evolusjonært har dette vært opphavet for ulik kost for genetisk forskjellige menneskegrupper. Evolusjonen har også utviklet en sykdomsbeskyttende funksjon, men bestemt ut fra andre forutsetninger enn i dag. Spørsmålet kan være om tapt fysisk aktivitet, er den variabelen som er årsaken til eventuelle skadevirkninger.

Rødt kjøtt vil være en naturlig og nødvendig del av kosten og i tråd med våre evolusjonære røtter, men høyt inntak er relatert til overspising, skriver debattanten.   Foto: Gorm Kallestad/NTB (illustrasjonsfoto)

LES OGSÅ: Den gamle bonden er død, leve bonden

Om man ønsker å studere biologiske effekter av trening, kan man ikke studere effekten av fysisk aktivitet alene, men man må se på effekten av reintroduksjon av trening i en usunn stillesittende populasjon som generelt sett er programmert for fysisk aktivitet. Det vises her til studier på effekten av trening på livsstilssykdommer, herunder kreft.

En ny undersøkelse er gjort av dietter, vaner og fysiske aktivitetsnivåer hos 150 nålevende jeger- og samlersamfunn, tilsvarende en livsstil lik våre forfedres. Overvekt og tilhørende sykdommer forekom nesten ikke. De var tilpasset et bredt spekter av forskjellige kostholdsrelatert til karbohydrater, sukker (honning), fett og kjøtt. Forholdet mellom inntatt energi var imidlertid tilpasset fysisk aktivitet. Det finnes ikke noe vitenskapelig belegg for at en viss opprinnelig naturlig kost (paleodiett) som evolusjonært er tilpasset alle mennesker. I arbeidet for å forstå røttene til sykdomsrisiko, bør vi derfor strebe etter en mer integrert og helhetlig forståelse av livsstil og helse i vår kollektive fortid som er en balanse mellom kaloriinntak og kaloriforbruk.

Rødt kjøtt vil være en naturlig og nødvendig del av kosten og i tråd med våre evolusjonære røtter, men høyt inntak er relatert til overspising. Fedme er en dominerende årsak til livsstilssykdommer og for tidlig død. Inntaket bør reduseres i henhold til nasjonale og internasjonale anbefalinger. Dagens forskning på forskjeller mellom ulike kostregimer er ikke god nok for å sikre anbefalinger. Globalt må fremtidens matproduksjon ha som utgangspunkt å ta hensyn til klimatiske vekstforhold, dyrket mark og dyrehold for å møte framtidens befolkningsvekst og matbehov. Global matmangel vil overskygge ulike dietters marginale påvirkning på helsen. I Norge dreier det seg om å bevare husdyrproduksjon.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe