Faksimile av annonse på trykk i Adresseavisen 20. mars 2021.  

Kjærlighet i transfobiens tid

Jeg fikk en dårlig følelse av å lese annonsen, og opplever den som et kritisk bidrag mot et åpnere samfunn hvor personer av alle kjønn og seksuelle orienteringer har sin plass.

Hadde Adresseavisen satt en annonse fra den Nordiske Motstandsbevegelsen på trykk? Neppe. La oss derfor anta at avisa derfor har en viss etisk forståelse av hva som skal trykkes, og at de har dratt grensa ett eller annet sted. På side 5 i Adressa lørdag den 20. mars har annonsen «PRIDE-ideologien: En kulturrevolusjon?» fra Stiftelsen MorFarBarn (SMFB) fått en halv side. Jeg fikk en dårlig følelse av å lese annonsen, og opplever den som et kritisk bidrag mot et åpnere samfunn hvor personer av alle kjønn og seksuelle orienteringer har sin plass. Jeg blir svært nysgjerrig på hvilke vurderinger som ligger til grunn for at en såpass stor avis lar annonsen fra SMFB trykkes.

Andreas Breden er cismann, familieterapeut og doktorgradsstudent.   Foto: PRIVAT

En åpenbar vurdering er ytringsfriheten. En annen vurdering kan være at pandemien har vært hard mot oss alle, også mot kapitalen til avisa. Gjorde Adressa i det hele tatt vurderinger rundt hva en slik annonse kan gjøre med personer som kan føle seg ekskludert av samfunnet? Var det noen argumenter imot? Og hvilke argumenter var utslagsgivende for å trykke annonsen, dersom det var et tema i det hele tatt? For noen uker siden ble det ytret til meg at norske aviser er transfobiske. Jeg forstår transfobisk med at de er kritiske til transpersoner. Jeg tvilte ikke egentlig på utsagnet, men tenkte at jeg ville vente med å gjøre meg opp en egen mening før jeg hadde sett det i praksis. Og her sitter jeg altså, og kommenterer.

Å leve i 2021 er ingen enkel øvelse. På mange områder blir samfunnet mer og mer åpent, og vi blir bedre og bedre på å legge til side forståelser og normer som ekskluderer og marginaliserer. Et eksempel på dette er erkjennelsen av at kjærligheten ikke kjenner kjønnede grenser. Likevel er det ikke like lett for alle å tåle en utvikling som gir alle mer og mer like rettigheter og tilgang til arenaer i samfunnet, og enkelte kan føle at de må ta til motmæle mot en utvikling som kanskje kjennes både uforståelig og skummel.

Jeg har gjort et hederlig forsøk på å se på noen av kildene som SMFB oppgir i annonsen sin, men jeg er nok dessverre like lite klok etterpå. Det vises til «en allment anerkjent vitenskapelig og medisinsk basis», men det vises ikke til noen vitenskapelige referanser. Det stilles spørsmål ved om det er grunn til å håpe på åpen dialog, men retorikken SMFB fører skaper det motsatte av åpen dialog. Det er fristende å latterliggjøre annonsen, og dra paralleller til Trump sin usammenhengende retorikk. Samtidig er det farlig å latterliggjøre, fordi det finnes personer som kan føle seg rammet av annonsen. Personer som allerede kan føle seg ekskluderte og marginaliserte på grunn av kjønn og seksualitet. Personer som kan ønske å leve et liv på linje med alle andre, uten å føle at de ikke hører hjemme i et samfunn som påstår at alle er likeverdige og har en plass. Annonsen kan derfor ikke stå uimotsagt.

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

I annonsen står det at «Kjønnskampens første fase for noen tiår siden…». Jeg tror ikke Mary Woolstonecraft, som på slutten av 1700-tallet ga ut bok om kvinners rettigheter, ville vært enig i at kvinnekampen startet for noen tiår siden. Jeg vet ikke hvor mange tiår «noen tiår» er for SMFB, men jeg lærte i O-fagstimene på barneskolen at kvinner fikk stemmerett på begynnelsen av 1900-tallet i Norge, og at denne kampen startet på slutten av 1800-tallet. Det finnes forskning som viser at kvinner var like deltakende som menn i jakt på storvilt for mange tusen år siden. Ett eller annet sted i historien vår, ble det altså viktig å skille mellom hvem som har penis og vagina, og hva dette betyr i praksis gjennom hvem som fikk og får lov til å gjøre, mene og bestemme hva. I 2021 er vi fortsatt opptatt av å skape mening gjennom kategorisering av kjønn.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

SMFB påstår at vi er inne i en fase som kjennetegnes av «dominans og ensretting». Kan vi være enige om at hvilke ord vi bruker, har en betydning for kommunikasjonen vår? Ordet ‘ensretting’ brukes om en tilpasning av samfunnet mot en autoritær statsform, og ble først brukt av nazistene i 1930-årene. Det kan synes som om SMFB mener LHBTQI-perspektivet er en trussel mot kjernefamilien. I så fall kan jeg gledelig informere om at jeg ennå har til gode å møte en lesbisk, homofil eller transperson som ønsker kjernefamilien til livs. Det jeg derimot har møtt, er personer som ønsker å lage seg sin egen familie, og som utvider forståelsen av hva en familie kan være.

Det står i annonsen at «undervisning i LHBT+ ofte skjer uten motforestillinger». Jeg kan love SMFB at dette ikke stemmer. Er det noe som vekker fordommer hos folk flest, så er det alle forsøk på å tenke annerledes rundt kjønn og seksualitet. En ting har jeg lært av å studere feminist- og queerlitteratur de siste årene; alle er ikke enige om alt. Henvisningen til hvordan samfunnet har fungert i «omtrent alle sivilisasjoner» er også feil. Er det noe vi vet om samfunn og sivilisasjoner, så er det at det er en stor variasjon i hvordan familieliv blir organisert, og at den moderne vestlige konstruksjonen av betydningen av mor og far er en av mange mulige konstruksjoner.

I går gråt jeg av glede da jeg så videoklippet hvor Dag Terje Klarp Solvang overrasker sitt livs store kjærlighet gjennom 20 år, ektemannen Bent Høie, på et TV-program. Jeg gleder meg til den dagen jeg skal gråte av glede over at også transpersoner, ikke-binære personer og alle andre personer skal kysse på TV, og det hele sendes til hele Norges vakre land. Også til Stiftelsen MorFarBarn, som kan velge å skifte kanal, om de vil.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!