Trondheim har 13 km med vannrør som er over 100 år gamle, og i så dårlig forfatning at forurenset vann kan lekke inn i drikkevannet, skriver innleggsforfatterne.  Foto: Ole Martin Wold

Usynlig, men livsviktig. Og det haster

Norge er i Europa-toppen når det gjelder gamle vannrør, og i store deler av landet finnes det vannrør i bakken som er over hundre år gamle. Mellom 30 og 40 prosent av alt drikkevannet som sendes ut fra vannverkene, kommer aldri fram til norske hjem. Til sammenligning er tilsvarende tall seks prosent i Danmark og 15 prosent i Sverige. Dette kan få alvorlige konsekvenser.

LES OGSÅ: Gamle vannrør gir kloakk i drikkevannet

Vann- og avløpsnettet i Norge trenger sårt en oppgradering, og det haster. De aldrende avløpsrørene tåler ikke påkjenningene fra ekstremvær, og klimaendringene truer. Risikoen for oversvømmelser øker. Bygg står i fare, og med Gjerdrum-raset friskt i minne mener geologer også at betydelige lekkasjer kan gi leirskred i områder med kvikkleire, selv om man i dag ikke kjenner til noen eksempler på dette. Spredning av sykdommer er en annen risiko. En rapport fra Mattilsynet peker på at det er flere som blir syke av drikkevannet i Norge enn vi tror. I Trondheim har vi 13 km med vannrør som er over 100 år gamle, og i så dårlig forfatning at forurenset vann kan lekke inn i drikkevannet.

LES OGSÅ: Trygt og godt drikkevann er ingen selvfølge

Alt dette bekymrer oss i WSP. Vi har et tungt fagmiljø som daglig jobber med vann og avløp i ulike utbyggingsprosjekter. RIF har også ved flere anledninger påpekt hvor nedslående tilstanden er for norske rør og hvilke kriser dette kan føre til. Også Miljødirektoratet har anerkjent at et endret klima øker behovet for oppgradering av ledningsnettet, og at dagens tilstand kan føre til stor skade.

I dag mangler en million nordmenn alternative vannkilder, hvis hovedkilden ikke kan brukes. Når vi vet hvor viktig rent vann er, er det et paradoks at opprustning av vannettet ikke prioriteres. Ansvaret er fordelt på 11 departementer og direktorater, men det endelige ansvaret hviler på den enkelte kommune. Likevel vet mange kommuner verken hvor gamle rørene er, nøyaktig hvor de går eller hvor mye de lekker. Kommunene får på sin side ikke tildelt nok penger til å virkelig prioritere oppgraderingen. En rapport fra RIF avdekker et vedlikeholds- og oppgraderingsbehov i vann- og avløpssektoren på 390 milliarder kroner.

LES OGSÅ: Kommuner må legge kriseplaner for vannforsyning

I dag er det i snitt 0,7 prosent av vannledningsnettet som rustes opp årlig. Med dette tempoet vil det ta omtrent 160 år før vi er á jour. Det ligger ikke like mye prestisje i å utbedre det usynlige, som å sette opp et nytt kulturhus eller ruste opp skoler. Kommuneøkonomien kan være stram. Dette er likevel en av de mest nødvendige oppgavene en politiker kan gå i bresjen for. FHI er i gang med en studie som skal gi økt kunnskap om hvor mange som blir syke av drikkevannet i Norge. Det trengs. Vi er helt avhengige av at politikerne åpner øynene, og innser at å sikre folk rent og trygt drikkevann også i fremtiden er noe av det aller viktigste de kan jobbe for.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe