Kan roboter ta over vanlig arbeid? Hvert yrke må vurderes ut fra hvor stor andel av oppgavene som handler om finmotorikk, kreativ intelligens og sosial intelligens, skriver innleggsforfatterne.  Foto: Shutterstock

Kan vi automatisere snekkeren?

En rekke innlegg i blant annet Adressa har skapt debatt rundt ungdommens yrkesvalg. I en kommenter av Trygve Lundamo, hevdes det at økt digitalisering vil føre til at en rekke jobber blir overflødige, og særlig de som driver med enkelt, fysisk arbeid. Yrkesfag, slik som rørleggere og snekkere, trekkes frem som eksempel på yrker som mest sannsynligvis vil bli overflødige «når robotene kommer».

LES OGSÅ LEDEREN: Fordommer mot yrkesfag må vekk

Kommentaren bygger på en forskningsrapport bestilt av NHO for et par år tilbake, og i kommentaren konkluderes det med at når robotene kommer for fullt, kan du ikke lenger drive med enkelt, fysisk arbeid og få betalt for det. Men hva menes egentlig med «når robotene kommer», og hva defineres som enkelt, fysisk arbeid i en slik setting? La oss starte med robotene. Roboter er på en måte smarte, men de oppgavene de gjør, er oppgaver som er repetitive. Det betyr at de kan ta unna en del av det rutinearbeidet som tidligere måtte bli gjort av mennesker. Når NHO-rapporten nevner enkelt fysisk arbeid, så er det først og fremst rutinearbeid som menes. I Norge har vi i stor grad automatisert slikt arbeid allerede fordi vi har så høye lønninger at det ikke er lønnsomt å få folk til å gjøre oppgavene.

LES OGSÅ LESERINNLEGGET: Jeg valgte yrkesfag og har doblet lønna

Derfor, når vi i Norge skal snakke om automatisering, så må vi se på teknologi som har kommet lenger enn automatisering av rutinearbeid. Dagens kunstige intelligens kan lære ved hjelp av eksempler og finne alternative måter å gjøre noe på basert på tilbakemeldinger fra omgivelsene. Derfor har vi muligheten til å automatisere oppgaver som ikke regnes som rutinearbeid. Men mange arbeidsoppgaver har dessverre vist seg å være svært vanskelig å automatisere selv med kunstig intelligens. NHO-rapporten som Lundamo nevner, refererer blant annet til Frey og Osbornes studie fra 2017. I sin forskning viser de at finmotorikk, kreativ intelligens og sosial intelligens er områder der kunstig intelligens ikke klarer seg bra.

Hvert yrke må derfor vurderes ut fra hvor stor andel av oppgavene som handler om finmotorikk, kreativ intelligens og sosial intelligens. Når det hevdes at enkelte yrkesfag, slik som rørleggere og snekkere, mest sannsynligvis vil bli overflødige på grunn av økt digitalisering, så er dette altså en sannhet med modifikasjoner. Riktignok er det en rekke områder innenfor byggebransjen der ny teknologi har ført til økt automatisering.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Alle snakker om nye jobber, men ingen sier hvilke

Mange bygg som settes opp i dag, består av ferdigelement som produseres på fabrikk, noe som muliggjør automatisering av arbeidet. Derimot, når man bygger et hus etter en skreddersydd tegning, så er det mange ting som må vurderes underveis, og det er stort behov for kreativitet og problemløsning. De forskjellige fagene må også samarbeide, og da hjelper det med sosial intelligens. I slike dynamiske omgivelser er det helt klart at mennesker trengs. Forskerne, Davenport og Kirby, beskriver i sin bok fra 2016 hva som kjennetegner jobber som – delvis eller helt – kan automatiseres. Hovedpoenget deres er at hvis det kan kodifiseres – det vil si hvis det kan skrives ned med bokstaver eller andre tegn – så kan det automatiseres. Her finnes det en rekke eksempel. Arbeidet kan automatiseres hvis oppgavene stort sett er overføring av innhold, om oppgavene består av en standardisert måte å analysere innhold på eller om oppgavene kan bli simulert/utført virtuelt. Interessant nok vil dette først og fremst påvirke yrker med høyt utdanningsnivå, som for eksempel lærere, advokater og kanskje også journalister.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Noen jobber kan maskinene aldri ta fra oss

Læreryrket blir altså annerledes i framtiden. Ifølge pedagogen Gert Biesta, består læreryrket av tre deler: kvalifisering, sosialisering og subjektivisering. Kvalifiseringen, det vil si det som går på å overføre kunnskap fra lærer til elev, vil sannsynligvis bli automatisert. Det er vanskelig for lærere å gi hver enkelt elev tilpasset faglig støtte og utfordring. Med hjelp av kunstig intelligens kan man lage læreverktøy som ser hvor eleven er kommet i sin kunnskapsreise, og som kan presentere oppgaver som vil utvikle eleven videre. På grunn av dette vil lærere ha to valg:

  1. Å bli den som sørger for god sosialisering i klasserommet og at elevene utvikler sin egen identitet (subjektivisering)
  2. Å bli med på å lage de IT-løsningene som barna skal bruke i sin kunnskapsreise.

Advokater er et annet område der man vil se mye mer automatisering, delvis fordi det å finne lignende saker blant en uendelig mengde tidligere rettssaker, er noe som maskinlæring kan løse mye raskere enn et menneske. Når det er viktig å være konsistent over saker, for eksempel i straffeutmåling, så løser også automatikk det bedre enn mennesker. I journalistyrket ser vi også at de enkle repetitive oppgavene, som å rapportere om sportsresultater, været eller aksjer i økende grad tas over av roboter.

Poenget er at det ikke er yrkene i seg selv som definerer hvorvidt jobben vil bli overflødig i fremtiden, men oppgavene som må ivaretas. Mange yrkesfag består av komplekse oppgaver som krever stor grad av kreativitet, problemløsning samt det å kunne samarbeid på tvers av fag, og mange yrker består av oppgaver som med letthet kan automatiseres. Å sammenfatte dette til enkelt, fysisk arbeid blir derfor for enkelt. En alternativ overskrift i Adresseavisen kunne derfor vært: «Er det lurt å bli lærer, advokat og journalist når robotene kommer?».

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe