Konsekvensene vil være langt større enn godene

I forrige uke gikk statssekretær Saliba Andreas Korkunc (H) i Helse- og omsorgsdepartementet ut i Adresseavisen og uttrykte misnøye med at Trondheim kommune åpnet breddeidretten for voksne. Til Korkunc ønsker jeg å si: Takk, men nei takk.

Les også: Trosser FHI – åpner for innendørs kultur og idrett for voksne i Trondheim

Som student i Trondheim har jeg stått i mye det siste året. Som gruppe har vi blitt tildelt skyld fordi vi fester. Likevel kom den verste smittetoppen i Trondheim i juleferien, da alle studentene var på juleferie i sine respektive hjembyer. Smitten var det byens voksne befolkning som selv sørget for. Jeg har det siste året fulgt all undervisning digitalt. Jeg hadde heldigvis rukket å studere noen måneder før pandemien traff, så jeg hadde visse rutiner på plass. Jeg klarer meg fint. Men jeg bekymrer meg langt mer for de nyankomne studentene som ikke har opplevd annet enn korona-studier.

Så ble jeg heller ikke mindre bekymret da kommunen holdt breddeidretten stengt for voksne da vi kom hjem fra juleferie etter nyttår. Jeg får vondt i magen av å tenke på de mange hundre – nei, tusen – studentene som har sittet alene på hyblene sine og følt seg ensomme i en vanskelig studiehverdag. Jeg forstår selvfølgelig betydningen av smittetiltak. Jeg følger alle regler og pålegg til punkt og prikke. Jeg ønsker å være en del av løsningen, ikke problemet.

Les også: Ottervik: – Vi er i stand til å bestemme selv

Men når jeg som læringsassistent ved NTNU snakker med førsteårsstudenter som ikke klarer å finne frem på campus fordi de ikke har vært der før, da blir jeg bekymret. Når de forteller meg at de møter opp på seminar for å i det hele tatt møte mennesker fysisk, fordi de ikke har funnet seg noe sosialt nettverk i byen, da blir jeg bekymret. Som instruktør i NTNUI Dans har jeg også fått bitte små innblikk i vonde skjebner. Jeg har hatt elever som har fortalt meg at den ene dansetimen i uka er den eneste sosiale møteplassen de har.

Hva tror du det betyr for disse studentene når breddeidretten holdes stengt, Korkunc? Jeg er i all hovedsak enig i smittetiltakene som har kommet og gått det siste året. Jeg kan til og med bite tennene sammen og tolerere tiltak uten treffsikkerhet – fordi jeg forstår betydningen av at vi alle må slutte opp om disse. Men når tiltak opprettholdes uten at det finnes noen logisk grunn til dette, og konsekvensene er langt større enn godene – da reagerer jeg.

LES OGSÅ: Bra jeg ikke visste at livet ville bli så trist

I høst holdt NTNUI Dans kurs som normalt – relativt sett. Vi begrenset antall elever per klasse, innførte strenge vaskerutiner og så videre. Vi kjenner regla. Og vi kom oss gjennom et helt semester uten ett eneste smittetilfelle. Ikke ett eneste ett. Hvis du lurer: NTNUI Dans tilbyr over 15 dansestiler, med nivåer fra nybegynner til avansert. Vi snakker mange hundre medlemmer. Og fortsatt ikke ett smittetilfelle. Men da vi kom tilbake over nyttår, fikk vi beskjed om å vente med oppstart. Og vi ventet. Og ventet. Til slutt ble vi lei av å vente, så vi startet med dansetimer over Zoom.

La meg bare minne om at studenter flest bor på rom på 5–15 m² Inkludert seng, skrivepult og annet man trenger på det ene rommet som utgjør hele din private sfære. Det vil si at de fleste hadde 2–6 m² å bevege seg på. Optimalt? Ikke akkurat. Men vi holdt ut. Med fulle klasser og flere hundre på venteliste. Og smittetallene holdt seg lave. Én uke. To uker. En måned. Hvorfor skjer det ingenting?

Med et lederverv i min danseseksjon har jeg fått spørsmål fra fortvilte elever og instruktører. Hvorfor i alle dager får vi ikke møtes i studio? Hvorfor i all verden kan treningssentrene holde gruppetimer, med rullerende deltakere hver gang, når vi ikke engang får være med den samme klassen én gang i uka? Jeg har ikke hatt noe godt svar å komme med. Da vi endelig fikk møtes i studio igjen, etter å ha danset på Zoom i over en måned, var jubelen enorm. Hvis det nå blir tatt fra oss igjen, er jeg bekymret for motivasjonen og den psykiske helsen til både instruktører og elever.

Korkunc, jeg forstår bekymringen din. Men med så stabilt lave smittetall i Trondheim vil stenging av idretten ikke bare være urettmessig, det vil gjøre større skade enn både du og jeg forstår. Det sies ofte at dagens unge er morgendagens ledere. La oss ikke bryte ned morgendagens ledere allerede i dag, kun basert på symbolpolitikk. Vi holder vår del av avtalen. Ikke ta fra oss det eneste vi har.

Følg Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe