Uansett utfall har artikkelen i Adresseavisen bidratt til å så usikkerhet om vaksinasjonsprogrammet, skriver lege Trude Basso i dette innlegget.  Foto: Rune Petter Ness

AstraZeneca-vaksinen og Adresseavisens dekning

Fredag publiserte Adresseavisen en sak som skulle handle om bivirkninger av AstraZeneca (AZ) vaksinen. Det ble et sammensurium av uttalelser fra ikke-representativt skeptiske helsearbeidere som hadde erfart forventede bivirkninger, med saken om at AZ-vaksineringen nå er satt på hold. Koronavaksiner redder liv. Koronavaksiner redder liv, hindrer alvorlig sykdom og vil gi oss hverdagen tilbake. Plagsomme, men forbigående og ufarlige bivirkninger må alltid ses i forhold til nytten for den enkelte og for samfunnet.

LES OGSÅ: Stopper AstraZeneca-vaksinen: – Viser at sikkerhetsbeltet er på

Dagen før artikkelen ble publisert, hadde Legemiddelverket satt utrulling av AZ-vaksineringen på vent. Fire av 122 000 personer har blitt alvorlig syke i perioden etter vaksinasjonen, og man ser nå om dette har sammenheng eller om det er helt tilfeldig.

Først, det at vaksinerte personer opplever velkjente og forbigående bivirkninger har ingenting å gjøre med tilfellene med blodlevringssykdommer som har ført til vaksinasjonsstans. I saken om bivirkninger trekker Adresseavisen likevel inn vaksinasjonsstansen allerede i ingressen. I den nasjonale folkehelseundersøkelsen før jul svarte 15 prosent at de var usikre på om de ville ta koronavaksine. 10 prosent svarte at det var usannsynlig at de ville la seg vaksinere. Da Adresseavisen skulle intervjue fire helsepersonell om bivirkninger, valgte de likevel to som uttrykkelig var skeptiske til vaksinen i utgangspunktet.

Les mer om de ulike vaksinene her.

Sannsynligheten er stor for at vaksineskepsis blant helsepersonell har større innflytelse på resten av befolkningen enn hvis det kommer fra andre. Å lese at to av fire helsepersonell ikke vil, eller er skeptisk til å ta neste vaksinedose etter å ha opplevd forventede og forbigående bivirkninger, må gjøre inntrykk på de i befolkningen som er engstelige i utgangspunktet. Den ene som var tilbake på jobb etter to dager, sier sågar at hun angrer seg for å ha tatt vaksinen. Saker som denne gir ihuga vaksinemotstandere blod på tann.

Den ene helsearbeideren sier at hun føler at AZ-vaksinen er lite forsket på, og påstanden får henge i luften. AZ-vaksinen har fulgt alle krav til trinnvis utprøving, og fikk i januar en midlertidig godkjenning basert på resultater av 10 000 pasienter. Ettersom det var få eldre pasienter i studien, besluttet norske myndigheter i starten kun å vaksinere yngre personer med denne vaksinen. Per i dag er det satt 11 millioner doser AZ-vaksine i Storbritannia alene og fem millioner personer i EU har fått vaksinen.

LES OGSÅ: Kvinne i 30-årene døde i etterkant av vaksinering med AstraZeneca

I artikkelen til Adresseavisen forteller en sykepleier at AZ-vaksinen lages på samme måte som influensavaksiner. Dette er feil. Influensavaksiner lages av inaktivert virus eller av deler av viruset. I AZ-vaksinen bruker man et annet forkjølelsesvirus som ikke kan formere seg, og som er programmert til å lage taggene på yttersiden av koronaviruset. Immunforsvaret lager da beskyttelse mot disse taggene som i neste runde beskytter mot koronaviruset. AZ-vaksinen lages på samme måte som vaksiner mot ebola og som den godkjente koronavaksinen fra Johnson og Johnson.

En annen helsearbeider som ble intervjuet, var usikker på effekten. Heller ikke her bidrar Adresseavisen til oppklaring. Nye studier fra England og Skottland har vist at både AZ-vaksinen og vaksinen fra Pfeizer var omtrent 80 prosent effektive mot alvorlig sykdom hos eldre. For en uke siden ble AZ-vaksinen godkjent for bruk på eldre også i Norge. Til sammenligning er influensavaksinen vanligvis ca. 50 prosent effektive.

LES OGSÅ: AstraZeneca-vaksinerte advares om mulige farer

Den ene helsearbeideren forteller at de gikk tom for Pfizer-vaksinen, og at hun derfor fikk tilbud om AZ-vaksinen. Det er ikke slik at Pfizer er A-vaksinen og at AZ-vaksinen er B-vaksine. Norge er avhengig av alle de vaksinene vi kan få, og slik tilgangen er i dag, er det ikke slik at man kan velge.

Mellomtittelen «Blodpropp overrasker ikke» oppfattes lett å vise tilbake på blodpropp som mulig komplikasjon til vaksinen. Det Sintef-forskeren egentlig sier, er at folk får blodpropp jevnt og trutt, og at det bare er å forvente at enkelte som er vaksinert også får blodpropp. En oversiktsartikkel fra i høst viste at 20 prosent av alle som ble innlagt med covid-19 fikk blodpropp. Per i dag er det registrert 30 tilfeller av blodpropp blant de fem millionene som har fått AZ-vaksinen i EU. Hvorvidt det nå avdekkes en sammenheng mellom vaksinering med AZ-vaksinen og alvorlige tilstander som blodpropp og økt blødningstendens, er opp til kyndige fagpersoner å vurdere. Finner man en slik sammenheng, vurderer de om risikoen veier opp for fordelen med å hindre koronavirussykdom.

LES OGSÅ: Stopper AstraZeneca-vaksinen: – Viser at sikkerhetsbeltet er på

Uansett utfall har artikkelen i Adresseavisen bidratt til å så usikkerhet om vaksinasjonsprogrammet. Det at helsepersonell som har gjennomgått normale bivirkninger, angrer seg for å ha latt seg vaksinere, er med å så skepsis, frykt og inntrykket av B-vare. Ikke minst gir det legitimitet for andre som vurdere å takke nei. Stans i vaksinasjonen med AZ-vaksinen viser at ansvarlige myndigheter holder hodet kaldt i en periode med altfor dårlig tilgang på vaksiner. Som kommentator Ingeborg Senneset i Aftenposten maner sine journalistkolleger: Det er på tide å holde hodet kaldt!

Red.anm. lagt inn 16. mars 2021: I siste avsnitt i dette debattinnlegget sto det opprinnelig: «Det at helsepersonell som har gjennomgått normale bivirkninger, og som derfor angrer seg for å ha latt seg vaksinere (…)» Helsepersonellet angret seg ikke på grunn av bivirkningene. De oppga blant annet at de angret seg fordi vaksinen nå er satt på vent. Setningen er derfor endret til: «Det at helsepersonell som har gjennomgått normale bivirkninger, angrer seg for å ha latt seg vaksinere (…)»

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe