For hver kvinne som får investeringer fra såkorn og ventureselskaper, finner vi 25 menn, skriver Christianne Bauck-Larssen (H).  Foto: Mariann Dybdahl

Kun én av tre gründere er kvinner

Norge er et av verdens mest likestilte land, men i gründerskap deltar kvinner på langt nær på samme linje som menn. Vi lykkes altså ikke godt nok med å ta i bruk hele befolkningen innen innovasjon og verdiskaping. Det er en utfordring for oss kvinner, hele befolkningen og samfunnsutviklingen.

SE DEBATTEN: Ståle Gjersvold, Aurora Koteng og Berit Rian i debatt om kvinnelige toppledere: Jeg blir oppgitt, frustrert og utålmodig!

LES OGSÅ: På veien mot flere kvinnelige gründere

På 8. mars i fjor, da vi fortsatt kunne møtes og gå i 8. mars-tog sammen, var kvinnelig gründerskap Høyres hovedparole i toget og tema på vårt påfølgende medlemsmøte. Nå i år, ett år og en pandemi senere, er gründerskap viktigere enn noen gang. I tillegg til å skape sin egen arbeidsplass, er mange gründere de som skaper morgendagens arbeidsplasser for andre.

Lav arbeidsledighet og gode lønninger har vært en viktig forklaring på hvorfor ikke flere blir gründere i Norge. Når noen mister jobben øker sannsynligheten for å etablere egen virksomhet betydelig, og økningen er størst blant kvinner. Da trenger vi politikere og en regjering som legger til rette for innovasjon og verdiskaping, slik Høyre og den sittende regjeringen gjør.

Derfor ledes den trønderske nettgiganten så å si kun menn.

Stadig flere personer blir gründere i Norge, men kvinneandelen fortsetter å være én av tre. Ser man nærmere på tallene er forskjellen mellom mannlige og kvinnelige gründere enda tydeligere. For hver kvinne som har god inntekt fra en virksomhet hun har skapt selv, er det ni menn. For hver kvinne som får investeringer fra såkorn og ventureselskaper, finner vi 25 menn. Og av den totale summen som investeres via slike selskaper går kun 1,5 prosent til den kvinnelige delen av gründerne. Alt dette på tross av at tallene også viser at like mange kvinner som menn har en intensjon om å starte egen bedrift.

Norge har et svært kjønnsdelt arbeidsmarked, mer enn mange andre land. Mange kvinner arbeider eksempelvis innen helse- og velferdssektoren. Vi trenger gründerskap og innovasjon innenfor disse bransjene for å få et mangfold av løsninger innen velferd og velferdsinnovasjon. Dessverre er ikke alle former for gründerskap like godt mottatt av alle. En gründer som satser og skaper arbeidsplasser innenfor kvinnedominerte bransjer, omtales av enkelte på venstresiden i norsk politikk som profitører. Mens de samme personene omtaler gründerne i mer mannsdominerte yrker som innovatører. Slike holdninger og valg av begrep er ødeleggende og må ta slutt.

LES OGSÅ: Slik er kvinnelige toppledere

Det er mange faktorer som kan bidra til å forklare den lave andelen kvinner som blir gründere. Det kan være utdanning, yrke, økonomisk situasjon, familieforhold, kultur og holdninger. Men la meg igjen minne om at like mange kvinner som menn har en intensjon om å starte egen bedrift. Så lenge det er menn som dominerer de arenaene der nye ideer skapes, skjer den videre utviklingen på menns premisser. En utvikling som er viktig for folks liv og hverdag, og må gjenspeile en større del av befolkningen.

Derfor er jeg så glad for å være en del av et parti og en regjering som setter fokus på kvinnelige gründere og gründerskap generelt. Det er vi avhengig av i tiden fremover. Regjeringen har blant annet utarbeidet en egen handlingsplan for kvinnelig gründerskap og Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) lanserte i januar StartOff, et program som skal gjøre samarbeidet mellom offentlig sektor og oppstartsbedriftene enklere. Dette mener vi i Trøndelag Høyres Kvinneforum vil bidra til at flere kvinner omsetter sin intensjon om å starte egen bedrift til handling

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook