Innleggsforfatterne skriver at flytende havvind kan gi Norge mellom 11 000 og 128 000 arbeidsplasser innen 2050.  Foto: Alan O'Neill

Ja til havvind og nasjonal industribygging

I Parisavtalen er det enighet om 1,5-gradersmålet for å unngå klimaendringer. En aktiv statlig industripolitikk er nødvendig for å nå nasjonale utslippsmål. Produksjon og forbruk av kraft er avgjørende for å klare omstillingen. Oljepakka i 2020 ga nye ordrer til Aker Solutions i Egersund, Stord, Verdal og Aibel i Haugesund. Verftet i Sandnessjøen ble redda. Oljepakka er høna og ny grønn industri som eksempel havvindprosjekter, er eggene.

LES OGSÅ: Vedum kan knuse Moxnes' valgdrøm

Enova ga 2,3 milliarder i støtte til Equinors Hywind Tampen, verdens største flytende havvindprosjekt, kobla til Gullfaks- og Snorre feltene. 11 vindturbiner à 8 MW skal bygges, et viktig steg for å industrialisere løsninger og redusere kostnader for nye prosjekter. Aker Solutions på Stord skal støpe betongfundamentene og Aker Solutions på Verdal skal levere sugeanker.

Norsk prosessindustri har mål om å halvere utslippene innen 2030 og nullutslipp innen 2050, samtidig som produksjonen skal dobles. Det forutsetter CO₂-håndtering. Å realisere denne ambisjonen, vil styrke mer enn 30 000 jobber i Norge, og vil kunne bidra til å øke den indirekte sysselsettingen, fra ca. 60 000 i dag. I Midt-Norge finnes treforedlingsindustri som MM Karton Follacell, Norske Skog og Ranheim Paper & Board. Metallurgisk industri er Elkem, Washington Mills og Wacker. Primæraluminium produseres av Hydro og kjemiske råvarer av Equinor og Omya Hustadmarmor.

Prosessindustriens samlede eksportverdi er ca. 180 milliarder kroner, 20 prosent av Norges totale eksportverdi. Prosessindustrien er største forbruker av norsk vannkraft, med et årlig kraftforbruk på 35 TWh. I en nylig rapport fra Prosess 21, et forum oppnevnt av Nærings- og fiskeridepartementet, fremgår det at et fortsatt kraftoverskudd i Norge er avgjørende for å beholde konkurransedyktig industri.

LES OGSÅ: Trøndersk samarbeid i verdensklasse

Derfor er Equinors planer om å elektrifisere sokkelen med strøm fra land en dårlig løsning. Det gjelder ca. 15 TWh. Kraftoverskuddet vil da forvitre og strømprisen vil stige med fare for arbeidsplassene i prosessindustrien. Marginene er små, slik bedriftsledere i Elkem, Eramet, Alcoa, Glencore og adm.dir. og styreleder i Norsk Industri skrev i en kronikk i Fædrelandsvennen 15. januar i fjor da spørsmålet om å føre mer strøm i nye utenlandskabler ut av landet: «Norsk industri forbruker ca. 46 TWh pr. år ut av Norges totalforbruk på 136 TWh (2018). 2,4 øre / kWh i økt strømpris vil bety mer enn én milliard kroner i økte kostnader pr. år. Det er et svært betydelige beløp som vil svekke industriens konkurransekraft.».

Equinors elektrifiseringsplaner vil undergrave prosessindustriens konkurransefordel, hvis den skjer med kraft fra land. Havvind er løsningen. Da vil fire industripolitiske mål kunne nås:

  1. Et kraftregime og en kraftpris på land som ikke undergraver annen industri
  2. Investeringer vil sikre norske maritime kompetansemiljøer
  3. En næring med potensial for norsk leverandørindustri
  4. Flytende havvind vil bidra positivt til norsk kraftforsyning.

LES OGSÅ: Sammen tar vi trøndersk industri til nye høyder

Menon har beregnet at flytende havvind kan gi Norge mellom 11 000 og 128 000 arbeidsplasser innen 2050 med verdiskaping på 117 milliarder kroner. Muligheten er stor for å utvikle en teknologi og ei næring hvor Norge, med lang offshoreerfaring og sterke maritime miljøer, har forutsetningene for å få en global posisjon. AP, Sp, SV og Rødt skal sine landsmøter i vår. Vi forventer politisk drahjelp.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook