«Mens jeg har doblet lønna mi på ti år, har mannen min gått opp i underkant av 100 000 kroner»

Undersøkelser viser at mange foreldre kvier seg for å anbefale yrkesfag til sine unge, håpefulle. Det er det ingen grunn til, skriver Adressa på lederplass 1. mars. Men det er det faktisk.

Jeg har stor beundring for håndverkere. De er en fantastisk, dyktig yrkesgruppe, praktiske og løsningsorienterte. Det virker også fint å jobbe som håndverker, ikke bare sitte foran en PC dagen lang, men få rørt seg og se resultater av arbeidet sitt med en gang. Jeg har universitetsutdannelse, men er selv gift med en maler, eldstesønnen er bygglærling og vi har også tre yngre sønner. Den nest eldste går i 10. klasse og har akkurat sendt inn søknad til videregående utdanning. Hva skulle vi råde ham til? Hva med de to minste, hva skal de velge om noen år?

Jeg har stor beundring for håndverkere. De er en fantastisk, dyktig yrkesgruppe, praktiske og løsningsorienterte, skriver debattanten. Illustrasjonsbildet er fra en byggeplass på Lilleby.   Foto: THERESE ALICE SANNE

LES LEDEREN: Fordommer mot yrkesfag må vekk

Jeg vet at ikke alle kan studere - vi bygger ikke landet med akademikere. Vi er helt avhengig av mange ulike yrkesfaggrupper i samfunnet. Guttene våre må også gjerne velge yrkesfag (hvis karakterene tillater valgfrihet, vel og merke), men det er vondt å se at i løpet av de 20 årene mannen min og jeg har vært sammen, så har det vært en endring i status og lønnsnivå for håndverkere. Det er underkommunisert at lønna nesten har stått stille over mange år på grunn av arbeidsinnvandring fra lavkostland som startet på 2000-tallet. Mannen min har jobbet som håndverker i 30 år. Han er en ekspert i yrket sitt etter så lang fartstid, men det gjenspeiles ikke i lønn. Mens jeg har hatt en dobling av min lønn på ti år, så har mannen min gått opp i underkant av 100 000 kroner på samme tid.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

LES I MN24: «Kjelteringmaler bransje»

Jeg siterer Ranka E. Kvarving i Håndverkerforeningen i Trondheim som ble intervjuet i Adressa 2. mars om anbud i Trøndelag fylkeskommune: «I blant annet maler- tømrer- murer- og blikkenslageryrket har man ikke sertifiseringer man må vise til slik som i tekniske fag som eksempelvis elektro. Da er det enklere for useriøse bedrifter å komme til.» «Sånn som det er nå, kan hele prosessen fremstå som om fylkeskommunen kun ønsker å presse pris i den vanskelige tida vi lever i». Denne artikkelen handlet riktignok om mangelen på bærekraft som kriterium i anbudskonkurransen, men når det hele tiden fokuseres på pris, så er det en åpning for useriøse aktører. Mange av dem har svært mange ansatte fra lavkostland. Jeg er for innvandring og ser at det også er fordeler med arbeidsinnvandrerne, men når disse brukes av useriøse aktører for å presse ned priser og lønninger, så gjør det også noe med statusen til denne yrkesgruppen, dessverre. Så ja, statusen må opp, men det fokuseres lite på at da må lønna opp i tillegg.

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Det brukes ofte som argument at når man velger yrkesfag, har man lønn under utdanning og slipper å sitte igjen med et stort studielån til slutt. Men selv med tilbakebetaling av et studielån på 300 000 kroner vil man uansett ha mer å rutte med hver måned, ettersom lønnsnivået normalt er betraktelig høyere enn for en yrkesfagarbeider.

Jeg skulle virkelig ønske at det ikke var sånn, men jeg skjønner at foreldre kan kvie seg for å anbefale yrkesfag til sine unge, håpefulle. For dette har vært en ond sirkel over mange år, og så lenge useriøse aktører får holde på og lønn og status holdes nede, er det våre ungdommer som vil tape i lengden.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!