Johannes Høsflot Klæbo, pappa Haakon og morfar Kåre i Val di Fiemme. De er opptatt av å støtte skistjernen i medgang og motgang. Innleggsforfatterne har forsket på foreldres deltakelse under barnas idrettsaktivitet.  Foto: Rune Petter Ness

Idrettslig foreldreinvolvering til glede og besvær

Kari Hovde skriver godt om ungdomsidrett, klasseskiller og foreldreinvolvering 21. februar. Hun spør om klasseskillene ville blitt mindre om foreldrene holdt seg mer på avstand. Vi har forsket på dette. Det er betydelig sosial ulikhet når det gjelder deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter, og den har tiltatt de siste årene. Klasseforskjellene er dessuten sterkest i idrettslagene. Siden idretten antas å ha et betydelig potensial for folkehelse, integrasjon og nettverksbygging på tvers av sosiale skillelinjer, er de fleste enige om at dette er en utfordring.

Midtnorsk debatt: Da Emil sluttet på fotball, var lettelsen stor

Økende ulikhet forklares gjerne med profesjonalisering. Flere betalte trenere, dyre anlegg, private toppidrettsgymnas og akademier presser kostnadsnivået opp. Samtidig skjer det endringer på samfunnsnivå. Mer enn ett av ti barn vokser opp i fattigdom, og andelen er økende. Ungdom i ressurssterke hjem opplever i større grad enn andre at foreldrene er involvert i deres fritidsaktiviteter. Foreldreinvolvering ser ut til å stå svakest i arbeiderklassekulturens foreldreskap, blant annet fordi middelklasseforeldre gjerne har mer fleksibel arbeidstid. Dette gir bedre vilkår for å følge opp barnas idrettsaktivitet.

Den amerikanske samfunnsviteren Robert Putnam, viser til et økende mulighetsgap: Ressurssterke foreldre investerer stadig mer i sine barn økonomisk og sosialt fordi de, som Hovde sier, er klar over hva for eksempel idrettsdeltakelse kan gi i form av mestring, læring og mening, mens ressurssvake foreldre stadig får dårlige forutsetninger for slik investering.

Midtnorsk debatt: Skimamma: Frafallet er stort og kommer tidligere enn før

Midtnorsk debatt: Trener, far og skiløper fra Røros: Det er ingen krise i langrenn

Er dette problematisk? Som Hovde påpeker, kan barnas idrettsaktivitet være verdifull også for foreldrene, både gjennom felles opplevelser med barna og gjennom nettverksbygging med andre foreldre. Det er vanskelig å hindre at foreldre som har anledning til det, involverer seg i barnas fritidsaktiviteter, og det er neppe ønskelig heller.

Foreldreinvolveringen kan imidlertid til en viss grad styres. Dette kan gjøres indirekte, for eksempel gjennom bedre anleggsdekning, slik at de unge blir mindre avhengig av foreldretransport. Et annet poeng er å bremse utstyrsjaget. Enkelte idretter belønner best (og dyrest) mulig utstyr med bedre prestasjoner. Dette gjelder for eksempel langrenn, som Hovde nevner. De fleste har råd til ski, staver og smurning. Men kvaliteten henger nokså proporsjonalt sammen med farten i sporet. At foreldre er fortrolige med skipreparering er også en svært stor fordel.

Midtnorsk debatt: Å klage på en «sjuk medieverden» på grunn av to uvante fjes, er syltynt

Forskning viser likevel at trang økonomi er blant de minst viktige begrunnelsene ungdom oppgir for å ikke delta i idrett. Det er derfor rimelig å anta at andre klasserelaterte ressurser, som for eksempel foreldreinvolvering, spiller en rolle. Den idrettslige foreldreinvolveringen er seiglivet og har flere gunstige sider, men den bør dempes dersom man vil klasseskillene til livs.

Hovde antyder også, basert på sine egne erfaringer, at hun drev lengst med de aktivitetene hvor foreldrene var minst involvert. Det kan være noe i dette også, selv om det kan virke paradoksalt i lys av diskusjonen over. For selv om middelklasseungdom jevnt over slutter med idrett senere enn arbeiderklasseungdom, er det generelle bildet at de fleste slutter i løpet av ungdomstiden, uavhengig av klasse.

Ungdomstiden er generelt en frigjøringsprosess. Mange orienterer seg derfor gradvis bort fra trening organisert av foreldre og trenere, og i retning av egenstyrte aktiviteter. Det er først og fremst de med ambisjoner i konkurranseidrett som blir værende. I så fall bidrar ikke intens foreldreinvolvering bare til klasseskiller, men kanskje også til tidligere frafall.

Følg Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe