Nå må vi være villige til å bruke offentlige ressurser på en slik måte at næringer og bransjer som sysselsetter mange unge, ikke blir ekskludert for lenge i fremtiden, skriver Ismail Elmi.   Foto: Ingeborg Refsnes

Bryr vi oss om «generasjon korona»? Jeg foreslår et nytt utvalg som redder arbeidsplasser med mange unge

Hvis eldre har størst risiko for å bli hardt rammet av viruset, er det landets unge mennesker som er hardest rammet av begrensningene.

Få ting kan være viktigere enn å unngå at den oppvoksende generasjonen blir «generasjon korona». De som vokser opp nå, vil selvfølgelig bli påvirket av pandemien. Deres liv er fullstendig omformet av krisen. Jobbene forsvinner, innstrammingene påvirker oss. Svaret er selvfølgelig ikke å la pandemien herje fritt, men vi må ha mot til å avstå fra symbolske tiltak, som det å stenge kranene klokken 22, bare for å vise politisk handling.

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Nå må vi være villige til å bruke offentlige ressurser på en slik måte at næringer og bransjer som sysselsetter mange unge, ikke blir ekskludert for lenge i fremtiden. Nettopp i slike bransjer - for eksempel hotell- og restaurantbransjen - er det mange selskaper som sliter med å holde seg i live. Støtte er lovet, men mange venter fortsatt desperat.

Hva kan og bør beskyttes? Kultur, sport og møteplasser er en nødvendig del av det gode samfunnet. Lek, samvær og refleksjon gjør oss mennesker. Hvis restriksjonene fortsetter, som vi sannsynligvis vil forvente at de vil gjøre helt eller delvis gjennom hele året, risikerer vi å se virksomheter gå under. Byene vil bli tømt for mye av det som gjør dem attraktive. Vi kan få kulturelle og sosiale ørkenområder, steder som mangler annet enn det strengt funksjonelle.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Krisetiltak som allerede er innført av myndighetene, er til stor hjelp, ikke minst for store selskaper og industrien. Imidlertid hjelper de ikke i samme grad de mindre aktørene, som fornøyelsesparker, teaterscener, hoteller, barer, restauranter, skisteder og arrangementselskaper. Derfor mener jeg det trengs en ny rolle som koordinator eller et slags utvalg med én oppgave: Å sikre at flest mulig selskaper som sysselsetter unge mennesker, kan reddes. Et slikt utvalg bør ha et bredt, kraftig mandat for å gå inn med «nødhjelp» der hvor de som er hardest rammet, og som sysselsetter ungdom, ikke nyter godt av den generelle støtten.

Hvordan vil en slik løsning forholde seg til norsk konkurransepolitikk? La ikke dette bli problemet! Hvis det noen gang har vært et riktig tidspunkt å utfordre systemet på, så er det nå. Den unge generasjonen står på spill.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!