Jubilant: Trondheim er viktig i mange av bøkene til Kim Småge. Etter flere år på Fosen stortrives hun nå i eget selskap på Buran. For øyeblikket skriver hun på to nye romaner og flere noveller.  Foto: KRISTIAN HELGESEN, Foto: KRISTIAN HELGESEN, Adresseavisen

Kim Småge om Svartlamoen: Å overlate det til markedskreftene er en trist vei å gå

Man blir ikke politisk passivisert i Trondheim. Det skal kommunen ha. Om det var dens edle hensikten, er en annen sak.

I byen vår kan man ikke lene seg tilbake og tro at avtaler, overenskomster og enigheter er skrevet i stein. 40 år med boligkonflikter, alt fra Korsgata, Ilsvikøra, Bakklandet, Møllenberg, har gjennom tidene terget trondhjemmerne til å vitalisere lokalpolitikken. Og nå altså Svartlamon, restene av arbeiderbydelen Reina, Nerlamon.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Noe av bydelen forsvant med industrietablering, noe forsvant med tyskerne. Resten sto mer og mindre og råtna på rot, eid som boligene var av en lite vedlikeholdsvillig kommune. Venter du lenge nok, så ramler det ned. Det skjedde altså ikke. Ungdom okkuperte rivemassen/husene, vernestemmer blandet seg inn i diskusjonen, og tida begynte å bli moden for å bevaringstanken. Alt dette til sammen førte til at Trondheim kommune ble dratt etter håret. I jusspråk heter det vel «å komme til enighet med de involverte».


Området ble omdefinert fra industri- til boligområde. Kommunen var fremdeles eier. Og kommunen skulle spille på lag med Svartlamon Boligstiftelse, (opprettet 2001). Hårluggerne, de som dro, var byens innbyggere, krefter både i og utenfor Svartlamon. Profilerte kunstnere som Håkon Bleken og Håkon Gullvåg med kunstverk malt på husvegger og over dører, de fikk riktignok beskjed fra kommunen at tagging ikke var tillatt i Trondheim by.

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Det var alle de frivillige som gjorde en innsats som bidragsytere til boka som jeg fikk oppdraget å være redaktør for, «Svartlamon lever». Det var salg av ei kunstmappe, masse verbal støtte og pengebidrag fra privatpersoner og bedrifter. Kort sagt, folk hadde sympati. Mange likte tanken på at byen brukte den gamle bydels-resten til Norges første bydelsøkologiske forsøksområde. Og at byen tok storbymeldingen på alvor. Den som stadfester at ungdom skal kunne tilbys økonomisk overkommelig husvære, at lokaler kunne leies ut til kreative virksomheter som var i etableringsfasen.

Hva består så konflikten, uenigheten eller hva en nå skal kalle det, i? Det kom vel tydelig fram i en presentasjon i Adressa mandag 22. februar. Kommunen ved eierskapsenheten (45 ansatte) bestiller eksterne tjenester på vegne av kommunen blant annet innen byutvikling. Disse eksterne tjenestene hentes fra privat næringsliv så vel som kompetente innen kommune/stat. (Har det blitt meg fortalt). Kommunen v/eierskapsenheten skulle samarbeide med Svartlamon Boligstiftelse og Svartlamon kultur- og næringsstiftelse.

Dette har ikke blitt fulgt opp/innfridd når det gjelder diskusjon/samarbeid om forlengelse av kontrakter utover ti år, alternativt overdragelse av boligmassen ved salg til Stiftelsen (Fire nybygde hus har Boligstiftelsen fått ført opp av egne midler/banklån og står som eiere av dem). I stedet for å «spille på lag», kommer det helt på tampen av forhandlingsperioden, uten forhandlinger, et forslag fra eierskapsenheten på ti års kontrakter. Det vil si for Boligstiftelsen at bankene griner på nesa av den korte tiden, sikkerheten, at planlegging og kontinuitet med videre utvikling, renovering, blir usikker. Om ikke eierskapsenhetens utspill dreper ethvert incitament, så gjør det i alle fall framtida mer usikker for den lovfestede byøkologiske delen og for all annen aktivitet på Svartlamon.

Østbyen med Lilleby, Nyhavna, Ladalen (kalt Øvre Nyhavna) er blitt og blir nye bydeler. Østbyen er blitt attraktiv, vokser, fortettes. Som ellers i byen. Folk trenger hus. Ja, men å skvise ut dem som ikke har råd til å betale skjorta for å bo, arbeide, og å overlate til markedskreftene, som sjølsagt vil ha størst mulig avkastning, fortjeneste, er en trist vei å gå. Det er ikke den påståtte «grønne» byen Trondheim verdig. Derfor, gi denne bydelen slike betingelser at Svartlamon fortsatt får leve!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!