Innleggsforfatteren fikk seg en overraskelse da han studerte regningen fra begravelsesbyrået.  Foto: Shutterstock

Har familien råd til bisettelse?

Da et nært familiemedlem døde i vinter, fikk jeg inngående kjennskap til det praktiske i forbindelse med bisettelsen. Det er jo noe vi til daglig ikke forholder oss så ofte til, heldigvis – og så vidt jeg vet har det heller ikke vært noen offentlige diskusjoner omkring kostnadene med en slik. De pårørende er også i en sårbar situasjon, og vil naturligvis ikke fremtre som uverdige eller gjerrige.

LES OGSÅ: Man tenker vel ikke på å prute når man har mistet en av sine kjære

Jeg var derfor helt uforberedt på en prislapp og en kalkulasjon som ingen annen næringsvirksomhet tør å tenke på engang. Den er faktisk så høy at det slettes ikke er sikkert at den avdøde sjøl etterlater seg nok til å kunne dekke den. Men akkurat det er jo heller ikke noe tema når man i sin sorg oppsøker et begravelsesbyrå og ordner med bisettelsen eller begravelsen.

Det man trolig ikke vet på det tidspunktet, er at motoren på kassaapparatet starter øyeblikkelig når man setter seg ned i stolen foran begravelsesagenten, og at den ikke stopper før prisen ender på rundt 60 000 kroner. Sjøl om mange kanskje får et omtrentlig prisoverslag på tjenesten, så er prisen liksom helt underordnet i en slik situasjon, der målet er å få alt ordnet. Det er ikke da man lurer på om avdøde etterlater seg nok, eller om man sjøl må dekke kostnadene.

LES OGSÅ: Før kostet det opptil 12 000 kroner – nå det blitt helt gratis

Allerede her distanserer byrået seg fra andre tjenesteytende næringer. For meg bekjent er det ingen som betaler for eksempel for en salgssamtale om bygging av et hus, kjøp av en bil, en lang samtale om renovering av leiligheten, og så videre, sjøl om man til slutt velger å ikke kjøpe varen. Der er denne tjenesten gratis, uansett om man tilrettelegger og avtaler aldri så mye.

Men den ytterst medfølende begravelsesagenten som sitter foran deg, har en helt annen agenda enn alle andre. For du får ingen informasjon om at prisfesten allerede har startet. På fakturaen som senere sendes ut, kalles nemlig dette for en (innkjøpt) planleggingssamtale. En slik innebærer naturligvis å bestemme det praktiske du kom dit for, akkurat som i andre bransjer. Bortsett fra at her koster det flesk, naturligvis.

Så blir det enda mer alvor: For å bringe avdøde til stedet der bisettelsen skal holdes, koster det 3000 kroner. Da har byrået muligens tatt med seg kisten med utstyr til 14 000 kroner (som var av den mest brukte varianten). Leie av rommet (som for øvrig begravelsesbyrået eier) samt organist må man punge ut med 4 500 kroner for. Leieprisen for dekorasjonsmateriell koster 1000 kroner. Jeg regner med at de ikke kaster det i søpla etter 45 minutters bruk, men at de bruker om igjen til resten av dagens bisettelser.

LES OGSÅ: Fakta om død og begravelser

Det gjør at byrået fort drar inn mange tusen kroner ekstra. Det samme kan de imidlertid ikke gjøre med 50 sanghefter til 2000 kroner, altså 40 kroner per stykk, som de etterlatte godt kunne ha laget sjøl til 20 kroner totalt. Men ingen av dem spør jo om det i den sorgtunge planleggingssamtalen. Solisten koster 3 500 kroner for disse 45 minuttene, og har antagelig en samlet årslønn som andre i bransjen misunner ham. Det bør han i alle fall ha til den prisen.

Når bisettelsen er over, skal byrået naturligvis sørge for transport av kista til krematoriet. Det er en lang og anstrengende tur på hele 150 meter, og koster 1700 kroner. Kanskje ikke noe å si på det, men så kommer altså begravelsesbilen i tillegg til 1250 kroner. Så med andre ord koster det hele 3000 kroner. Og så må man ikke glemme byråets «administrasjonskostnader» og «avgiftsfrie honorar» på ringe 7 200 kroner. Og det dekker overhodet ikke «nedlegging i kisten» som koster 1600 kroner (!) for den som trodde at det var inkludert i prisen.

Heller ikke «melding til alle offentlige etater» til 850 kroner, urne til 850, bilde i ramme til 200 kroner og hygieneartikler samt covid-19 tillegg på 50 kroner. Og som om det ikke er nok, så kommer det en pris på «assistanse ved seremonien» på 4 500 i tillegg. Aller sist står kostnadene til dødsannonsen, samt i dette tilfelle nytt navn på en eksisterende gravstein på til sammen 10.000 kroner. Det er nesten den eneste prisen som er edruelig i denne oppsiktsvekkende prisfesten.

Men for all del, det er faktisk mulig å få til en rimeligere bisettelse eller begravelse, bare man setter seg grundig inn i begravelsesbyråenes kompliserte prislister. Problemet er bare at vi ikke vet hva som trengs, og ikke minst at hele denne før-prosessen går innmari fort. Det går bare en dag eller to etter dødsfallet før vi sitter foran en begravelsesagent, og vi er midt i en sorgprosess som sier at dette vil vi bli fort ferdig med, for det er så mange andre ting å tenke på. Og da er det vanskelig å høre lyden av kassaapparatet. Derfor er det på høy tid at det blir en kraftig konkurranse i denne bransjen, for her ligger det ekstremt mye å hente.

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook