Per Stian Monsås har også tidligere gått ut mot ledelsen ved KiT.   Foto: Håvard Jensen Håvard Haugseth Jensen (foto)

Takk for ingen utdanning

Martine Kaspersen takket nylig NTNU for ingen støtte. Denne personen er ikke den eneste som kan takke for det. Fem år ved kunstakademiet er noe jeg og mange valgte å bruke studielån og studietid på. Men hva fikk jeg og medstudenter ut av det? Martine fikk et halvt munnbind med graden sin. Vi fikk papiret, men ikke ekspertisen. Våren 2020 kom 47 av 76 studenter ved Kunstakademiet i Trondheim (KiT) med kritikk av ledelsen og utdanningskvaliteten. Dette etter at bølgen med tidligere studenter hadde ytret sin i 2015-16. Studentene ble kastet under bussen og dekanen tok styringen. Han kjente seg ikke igjen i kritikken, men om noe lusket i buskene var det på grunn av covid-19. Min opplevelse var ille da jeg startet. Verre da jeg sluttet. Dårlig kommunikasjon, lav kvalitet på tilbydde kurs, lite respekt overfor studentene og prosedyrer det kan stilles spørsmål ved.

LES OGSÅ: Kunsten å lede et akademi i krise

Ytringsfriheten og demokratiet. Studentene ved KiT har i alle år slitt med å komme igjennom til ledelsen, og det viser seg til tider umulig å løse saker internt. Jeg har opplevd at saksbehandlingen i varslingssystemet ved enkelte tilfeller har strekt seg fra seks måneder til det uendelige. Det er ingen trygghet for deg som varsler, når den som leder institusjonen du kritiserer, blir satt opp som saksbehandler, slik det skjedde i mitt tilfelle. Mangel på respekt er et problem. Det vises til at ansatte også sliter med dette problemet i rapporten Arbeidsmiljøprosjektet ved KiT som nylig ble publisert.

Hva sier studiebarometeret 2020? En årlig spørreundersøkelse for studentene. KiT er under gjennomsnittet og kommer dårligst ut sammenlignet med kunstakademiene i Norge. Med spesielt dårlig score på punktene dekanen og instituttlederen påstår de har full kontroll på i media. Slike resultater har vært en gjenganger de siste fem årene, men det spiller vel liten rolle når instituttlederen visstnok fikk stående applaus under gjennomgangen av rapporten som nylig ble lagt fram.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

For NTNU, ved NTNU, av NTNU. Arbeidsmiljøprosjektet ved KiT som nylig ble publisert, er en rapport utarbeidet av en uavhengig prosjektgruppe for å avdekke de faktiske forhold blant de ansatte. Dekanen satt i styringsgruppa, mens instituttlederen og nestlederen satt i referansegruppa for dette prosjektet. Samtidig er de en del av arbeidsmiljøet som undersøkes i rapporten. De skulle også foreslå nøkkelpersoner som prosjektgruppa kunne lene seg på. Det er vanskelig å ha tillit til resultatene vedrørende ledelsen som har blitt kritisert i så mange år, spesielt når de har hatt sentrale roller i arbeidet med rapporten.

Prestisje over alle og enhver. Det oppleves som om prestisje og omdømme er verdt så mye for NTNU at de er villige til å kneble ytringsfriheten og demokratiske prosesser. Et godt rykte virker å være viktigere enn å sikre studentene den kvaliteten som er relevant og har krav på. Dekanen og ledelsens hovedoppgave er å fremme gode vilkår for nettopp dette, ikke frarøve studentenes legitimitet. Mye tyder på at NTNU støtter en form for lederstil hvor ytringer ikke får plass med mindre det følger ledelsens narrativ.

Munnbinding. Heldigvis trenger vi ikke å tenke mer på det. Selv om studentene har fått munnkurv og arbeidsmiljøprosjektet er strålende, så kjører dekanen på med en undersøkelse av studentmiljøet i 2021. Hvem blir nøkkelpersonene nå? Takk for det. Nå er vi ferdig uteksaminerte. Gjemt og glemt.

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook!