Høyres Ingrid Skjøtskift mener eiendomsskatten er et politisk ansvar.  Foto: Morten Antonsen

Skattesjokket er et politisk ansvar

Eiendomsskatten i Trondheim øker dramatisk for mange. Dette er konsekvensen av politiske vedtak i bystyret. Hvert eneste år er skatten skjerpet av Ap og de rødgrønne. Mange oppfatter eiendomsskatten som urimelig, særlig fordi den rammer folk uavhengig av økonomisk evne. I Trondheim er skatten blitt en sovepute for Ap og flertallet.

LES OGSÅ: Kommunal nyttårshilsen – eiendomsskatten øker med 61 prosent

Det er lettvint å bare laste utgifter over på innbyggerne. Ingenting er så enkelt som å bruke andres penger. Men det er ingen automatikk i at det gir bedre tjenester. Og når skatten først er innført, er det vanskelig å bli kvitt den etterpå. Derfor er det bedre for kommunen å ha et forbruk der man ikke gjør seg avhengig av stadig å kreve inn mer penger fra innbyggerne. Høyre har hvert år foreslått å stanse skatteøkningene og starte en nedtrapping.

Ettersom eiendomsskatt på vanlige boliger kan være økonomisk belastende for mange, har regjeringen nesten halvert maksimalsatsen for boligeiere og hytteeiere, fra 7 til 4 promille. Ap og de rødgrønnes svar i Trondheim er å omgå denne begrensningen ved å endre skattegrunnlaget, altså verdifastsettelsen av boligene.

LES OGSÅ: Trondheim har økt eiendomsskatten min med 58 prosent

Det er tre faktorer som påvirker eiendomsskatten. Det er takstgrunnlaget, promillesatsen og bunnfradraget. Ved å endre på en eller flere faktorer, kan bystyrets flertall sette opp skatten. Og det gjør altså bystyrets flertall, hver gang de får sjansen. Derfor må folk i Trondheim betale mer eiendomsskatt enn folk i de andre store byene.

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook