Eksport av kraft har ikke skylda for høy strømpris, svarer NTNU-professor.  Foto: PAUL KLEIVEN

Krafteksport har ikke skylda for høye strømpriser

Forrige uke satte Norge ny rekord i strømforbruk, spotprisen steg, og det ble stor oppstandelse som seg hør og bør. Fort glemt var fjorårets sommermåneder med priser nær null. En av dem som har latt seg engasjere er NTNU-kollega og professor i samfunnsøkonomi Anders Skonhoft, med sitt innlegg i Adressa onsdag 10. februar. At han ikke liker høye strømpriser er lett å forstå, men at han i dette tilfelle legger mye av skylden på kraftkabler og krafteksport, er verre å begripe. Når det er knapphet på effekt i Norge, slik vi har hatt det i enkelttimer nå som det har vært så kaldt, så bidrar kablene til å trekke prisene ned, siden vi da kan importere kraft til billigere pris. Uten kablene ville vi vært i mer knipe i de verste timene.

LES OGSÅ: Det høye strømforbruket skyldes ikke bare kulda

Skonhoft hevder at de høye prisene vi har nå delvis skyldes at vi har brukt kraftkablene til å selge unna strøm til utlandet tidligere, slik at vi har mindre strøm tilgjengelig nå – med påfølgende høye priser. Det er ikke korrekt. Det er nemlig mer enn nok energi lagret i vannmagasinene, det er bare å se på NVE sin oppdaterte statistikk. Problemet ligger i at vi knapphet på effekt (produksjonskapasitet) for å dekke den momentane etterspørselen på morgenen når alle «skrur på» strømmen samtidig.

LES OGSÅ: Spår høye strømpriser i hele februar

For å lettere forstå forskjellen på elektrisk energi og effekt, kan man forestille seg en elbil med tilhenger. Tilgjengelig energi er gitt av hvor mye batteriet er ladet opp. Tilgjengelig effekt tilsvarer motorkraften. Forbruket tilsvarer hengeren du drar på. Det hjelper ikke med aldri så fullt batteri hvis motoren ikke er sterk nok til å komme opp kneika. Da må man enten få en større motor (i vårt tilfelle mer produksjonskapasitet og/eller mer kraftnett) eller lette på bagasjen (i vårt tilfelle redusere forbruket i de verste timene). Begge deler har vi gode løsninger for, les mer for eksempel på hjemmesidene til forskningssentrene HydroCen og CINELDI.

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook