De tre eneboligene som skal rives ligger sammen med to andre, Brit Grytbaks veg 20 og 24 i ei skogkledt skråning på Lohove, vendt mot selve Lohove-området og Steinhaugen. Som bildet viser, blir de to gjenværende eneboligene sammen med andre naboeiendommer liggende svært inneklemt, mener debattanten.   Foto: Voll arkitekter AS/fra sakspapirene

Lohove anno 2023: Vil vi ha det sånn?

Adresseavisen har i de siste uker og måneder gjentatte ganger hatt søkelys på «fortetting»: At ledig, ofte inneklemt, tomteareal i et eksisterende boområde brukes, eller skapes ved å rive eksisterende bebyggelse, for å bygge nye boliger, og da først og fremst leiligheter. Slike prosjekter er det etter hvert blitt flere av, hvor politikere har stått fram i avisa og gitt uttrykk for at de angrer på hva de tidligere har vært med på å godkjenne.

Ett prosjekt, som kanskje er det verste av dem alle, har imidlertid så langt gått under radaren: Riving av tre fullt brukbare eneboliger på Lohove i hhv. Brit Grytbaks veg 16, 18 og 22 til fordel for oppsetting av to sammenhengende blokker med til sammen rundt 50 leiligheter.

Ola Løkberg skriver under på vegne av BGV Nabogruppe.  

LES OGSÅ: Barns sikkerhet versus fortetting

De tre eneboligene som skal rives ligger sammen med to andre, Brit Grytbaks veg 20 og 24 i ei skogkledt skråning på Lohove, vendt mot selve Lohove-området og Steinhaugen. Som bildet viser, blir de to gjenværende eneboligene sammen med andre naboeiendommer liggende svært inneklemt i forhold til de nye blokkene. For å realisere dette prosjektet (heretter kalt BGV-prosjektet) vil det være nødvendig med en anleggsperiode på to år, mye sprengning med tilhørende flytting av masser tilsvarende 10 000 lastebillass, midt i et etablert boområde og med skiløype og skolevei som nærmeste naboer.

Prosjektets mest kontroversielle særtrekk, innklemmingen av to store blokker med til sammen rundt 50 leiligheter mellom omkringliggende småhus, prøver utbygger å rettferdiggjøre ved å påberope nærhet til Bergheim Terrasse, ei stor terrasseblokk i det tidligere Bergheim steinbrudd. I tillegg til å skaffe folk boliger tjente også utbyggingen av Bergheim Terrasse i 1997 en annen hensikt, nemlig gjenbygging av den stygge og farlige bruddkanten. I og med at toppen av blokka ikke rager over bruddkanten tok man heller ikke utsikten fra noen. Utbyggingen av Bergheim Terrasse ble derfor til glede både for de som flyttet dit og vi som bodde i området fra før. God plass var det også, og det var dermed helt uproblematisk å løse de trafikale forhold som alltid vil oppstå med en utbygging i denne størrelsesorden. Med andre ord: Som utbyggingsprosjekt hadde Bergheim Terrasse alle de egenskaper som BGV-prosjektet ikke har.

LES OGSÅ: Hyrer advokat for å redde 100 år gamle trær

LES OGSÅ: Politikerne må ta tilbake kontrollen over byen

For å øke sjansen for at Trondheims politikere aksepterer den foreslåtte endring av reguleringsplanen, prøver utbygger å fremstille det som om at «strøket» på forhånd allerede har en blokkbebyggelse (Bergheim Terrasse) og at det nye prosjektet dreier seg om kun å forlenge reguleringsplanen for Bergheim Terrasse et lite stykke innover skråninga hvor Brit Grytbaks veg 16, 18 og 22 ligger. Dette er fullstendig feil! Riktignok ligger Bergheim Terrasse og BGV side om side på kartet, men BGV henvender seg mot Lohove og Steinhaugen i sørvest mens Bergheim Terrasse er vendt mot nordvest. Da Bergheim Terrasse også ligger under den gamle bruddkanten er disse blokkene fullstendig usynlige fra Lohove og Steinhaugen. Vi vet at de ligger der, men vi ser dem ikke! Dette i motsetning til BGV-blokkene som vil få full og nær visuell eksponering mot Lohove og Steinhaugen.

BGV vil derfor slett ikke passe inn i det eksisterende «strøkets karakter» som utbygger prøver å fremstille det som. Det vil tvert imot redefinere og rasere strøkets karakter. Kampen om å bevare bomiljøet vårt står nå!

LES OGSÅ: Lade er blitt Trondheims Groruddalen – innfør byggeforbud nå

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook