Pressekonferanse om vaksinasjonsplanen til Trondheim kommune. Møtet ble holdt i Rådhuset. Tilstede var Helse- og velferdsdirektør Helge Garåsen, ordfører Rita Ottervik, kommunedirektør Morten Wolden og Hilde Myhre, enhetsleder Enhet for legetjenester og smittevernarbeid.  Foto: Håvard Jensen Håvard Hauigseth Jensen

Hva nå, politikere?

Politikerne i Trondheim vedtok i desember å øke skolebudsjettet ved å gi 231 millioner ekstra til trondheimsskolen fordelt på de neste fire årene. Dette er en endring som viser at politikerne til dels anerkjenner at sektoren er underfinansiert og at lærernormen ikke kan brytes med overlegg. Likevel sier det noe om alvoret i situasjonen når flere rektorer dagen etter budsjettvedtaket uttalte til Adresseavisen at det fortsatt ikke er nok midler til å ivareta lovpålagte oppgaver. Jeg håper derfor at den økonomiske økningen i budsjettet er starten på noe og ikke en hvilepute.

LES MER FRA SAMME DEBATTANT: Røde tall i Trondheimsskolen: Nå kuttes det massivt i vikarbruken

Avtroppende kommunaldirektør, Camilla Trud Nereid, uttalte tidligere i Adresseavisen at SteinSaksPapir (SSP) skal videreføres etter lovnader fra kommunedirektør Wolden. SSP er strategien for å bygge sterke barne- og ungdomsfellesskap i Trondheim kommune der målsettingen er å bekjempe mobbing, utenforskap, digital netthets og seksuelle krenkelser. Trondheim kommune har med dette igangsatt et viktig og svært omfattende arbeid.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Som lærer ble jeg først gjort kjent med SSP på en «kickoff» i 2018. Lærere og ledere applauderte formålet, men hvilke konkrete tiltak dette skulle bringe med seg var uklart da og er fortsatt uklart for svært mange.

Siden den gang har SSP fått sin egen nettside, 21 punkter i en handlingsplan, utvalgsgrupper, ansvarlige konsulenter og mye omtale i media. Likevel er det fortsatt for mange uklart hva SteinSaksPapir innebærer i praksis for dem som til daglig jobber med barn og unge.

LES OGSÅ: Lærer fortviler over tidstyver: Hjelpemidlene fra helvete

Om man vil forebygge mobbing og utenforskap blant barn og unge, er det naturlig å starte der barn og unge er samlet: I barnehager, grunnskolen og videregående skole. Likevel ser vi at lærere og miljøarbeidere har en tøffere arbeidshverdag enn noen gang, en arbeidssituasjon hvor fysiske konfrontasjoner og vold har blitt mer vanlig. En arbeidshverdag som preges av høyt sykefravær, vikarkutt og et økende dokumentasjonspress. Undersøkelser utført av Respons Analyse bekrefter dette, hvor kun 5 prosent av alle kontaktlærere i grunnskolen og videregående skole sier de har tid til å utføre jobben på en forsvarlig måte. Når Trondheim kommune i tillegg ligger nesten 13 stillinger under normtallet for antallet helsesykepleiere i skolen, så er frontlinjen mot mobbing og utenforskap i realiteten kraftig svekket.

Dette er virkeligheten for ansatte i trondheimsskolen. Det viser at det fortsatt er et stort sprik mellom teori og praksis. Det er viktig at strategien SSP følges opp gjennom konkrete tiltak slik at de gode intensjonene kan bli gjennomført.

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Et annet område som har blitt løftet de siste årene, er ledelse. Begreper som innovasjonsledelse, POP-UP ledelsesutvikling, ledelseskolen og helhetlig ledelse har dukket opp i kommunale sammenhenger. Intensjonen med disse prosjektene har vært å styrke ledelsen i områder som skole, barnehage, helse og -velferd og BFT.

Ved innføringen av avdelingsledere og kommunalsjefer i 2017, ble følgende vedtatt av bystyret: «Bystyret forutsetter at innføring av kommunalsjefer og avdelingsledere fører til økt tid til direkte brukerkontakt.» For mange skoler og barnehager har dette derimot ført til at ledere er mer fraværende fra enhetene sine. De er pålagt å dra på kurs og samlinger, i noen tilfeller, flere dager på rad.

De som jobber med ledelse har behov for kompetanseheving og utvikling på lik linje med alle andre ansatte i kommunen, men først og fremst trenger de tid og ressurser til å løse sine kjerneoppgaver på egen enhet. De trenger tid med sine ansatte og ressurser til å drive forsvarlig. Har helhetlig ledelse ført til mer direkte brukerkontakt, og har satsingen gjort lederjobben mer attraktiv? Det lave antallet søkere til rektorstillinger i Trondheim kommune kan indikere svaret på dette, men også være beskrivende for hvordan arbeidspresset i realiteten oppleves.

Tanken bak strategiene og prosjektene som har dukket opp i Trondheim kommune, er utvilsomt gode, men er krevende når lærere og skoleledere knapt nok har tid eller budsjett til å gjøre jobben sin i utgangspunktet. Det må følge friske midler med den gode strategien SteinSaksPapir slik at denne kan realiseres i skole og barnehage. Nå må politikere og kommuneledelse tilrettelegge slik at det er nok ansatte i oppvekst- og utdanningssektoren og at disse får tid og ressurser til å gjøre jobben sin på en forsvarlig måte. Her må de folkevalgte i Trondheim være sitt ansvar bevisst.

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook!