Jeg ønsker fortsatt å være MOR, og at det skal være lov og riktig å bruke, uten å kjenne på at jeg eller ungene mine krenker noen for det, skriver Kari Løvendahl Mogstad.  Foto: Glen Musk

Vis respekt, men ikke ta fra oss mor, vær så snill!

Dette innlegget ble først publisert på forfatterens Facebook-side. Gjengis med tillatelse.

I anledning morsdagen om noen få dager, kjenner jeg på behovet for et ordentlig hjertesukk når det gjelder nettopp; MOR. Det aller siste nå er et forslag om å bytte ut ordet «mor» i deler av den nye barneloven, og i større grad bruke begrepet forelder. «Fødeforelder» er ett av begrepene som har vært trukket frem i debatten rundt dette. Så vidt jeg vet er en av grunnene at utvalget som jobber med dette, at man «ønsker å ta høyde for at noen familier ser annerledes ut, og at språket er viktig for dem».

LES OGSÅ: NOU-en Ny barnelov - til barnets beste (ekstern lenke)

LES OGSÅ: Amerikanske tilstander i kjønnsdebatten

Jo da, vi kan «språke» oss bort fra enhver forskjell, ulikhet og potensiell krenkelse, men et sted blir det nok. Og det går faktisk utover flere enn de det skal «skåne» og tas hensyn til. Når ordet mor blir for drøyt, ja da vet ikke jeg altså, da begynner mye å bli for drøyt, mener jeg.

Sønnen min sa det også så godt i morges, da vi snakket om dette rundt frokostbordet. «Hva med dem som er adoptivmor da, de kan jo ikke kalle seg fødeforelder?» Nei, der har han et veldig godt poeng, og dette er trolig en mye større gruppe enn de få som føder, og som ikke identifiserer seg med å være mor.

Ved samme frokosten sammenlignet mannen min skrekken for mye som har med begrepet mor å gjøre for tiden med Voldemort i Harry Potter; «ham hvis navn ikke må nevnes». Det har liksom blitt nesten tabu å snakke frem mor, og det flotte med henne som både person, hennes roller, bragder som fødekvinne og som institusjon.

LES OGSÅ: Menn som føder barn og kvinner som gir sæd

Jeg syns at bruk av «forelder», enten det er innen barnelov, rettigheter rundt fødsel og ellers, er fint, for å bevisstgjøre fars rolle. Men det må ikke bli slik at «mor» undermineres og devalueres, det er feil vei å gå. Dette går rett inn i likestillingsdebatten, som mye rundt mor og morsrollen har blitt en del av. Ikke minst når det gjelder fordeling av fødselspermisjon, der argumenter som har med nettopp mors og fars ulike forutsetninger og utgangspunkt, etter min mening blir tillagt stadig mindre vekt.

Vi kan velge å le, eller i det minste trekke på smilebåndet av denne diskusjonen som har med ordet «mor» å gjøre. Men det er altså et seriøst forslag inn i en norsk lov. Og da må vi ta det på alvor og diskutere hva det er vi holder på med, og om når, og om likestilling og forsøk på nøytralisering av alt og alle, har gått for langt.

LES OGSÅ: Nå er jeg mer opptatt av språk enn av kjønn

Jeg heier på at alle må få leve med og i det kjønnet de selv føler er riktig for dem. Men jeg er ikke enig i at slike forsøk på en nøytralisering av mor, ved å kalle henne noe kjønnsløst, er veien å gå. Det blir etter min mening et misforstått forsøk på å få med alle, og at ingen skal bli lei seg.

Men jeg som mor blir litt lei meg, faktisk. Jeg ønsker fortsatt å være MOR, og at det skal være lov og riktig å bruke, uten å kjenne på at jeg eller ungene mine krenker noen for det. Og samtidig skal jeg, som jeg alltid gjør når jeg møter mennesker som ikke er helt sikker på hva de ønsker å bli kalt; gutt, jente, mann, kvinne eller ingen av delene; ta respektfullt hensyn til det. Også om de kommer på kontoret mitt og ikke ønsker å bli kalt mor, men noe annet, enten det er på en svangerskapskontroll eller ellers. Men ikke ta fra oss mor, vær så snill! Eller kanskje skal vi feire fødeforeldredagen neste februar …? God morsdag på søndag!

Endring lagt inn 12. februar kl. 15.30: Det er nå presisert at endringene som er foreslått er å bytte ut ordet «mor» i deler av den nye barneloven, og erstatte det med begrepet «forelder». «Fødeforelder» er ett av de andre begrepene som har vært trukket frem i debatten. Her kan du lese hele NOU-en Ny barnelov - til barnets beste.

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook