Foto: PRIVAT

Takk for ingen støtte, NTNU

Jeg har vært student i nesten fem år hos NTNU. Jeg valgte NTNU av mange grunner. De kunne friste med både et upåklagelig rykte, samt et flott studiemiljø. Der har de ikke skuffet.

Da koronaen kom, så var det landsdekkende nyheter og informasjon om hva som skulle skje fremover og hvordan reglementet ble. Vi hørte derimot ingenting fra NTNU. Vi kom tuslende til lesesal som plutselig var stengt uten beskjed, samt uten mulighet til å hente de nødvendige bøkene våre til mastergraden. Deretter ble all undervisning digital. Slik som mange andre studenter som studerer mer praktiske fag, ble vi ganske frustrert når vi fikk en «digital feltuke» som arkeologer. Vi skulle egentlig to uker på Ørlandet for å grave, men skulle nå heller utarbeide en digital plan. Det ble gjennomført sånn helt greit, men det er bare takket være våre engasjerte lærere og ikke NTNU.

LES MER: Høyeste smittetall ved NTNU siden starten av november

LES OGSÅ: NTNU-student Andreea fikk feil karantenesvar fra Studentersamskipnaden (SiT)

Koronaen fortsatte å herje vilt og NTNU hadde ingen plan (virket det som) for hvordan de skulle ta vare på studentene sine. Kanskje aller mest førsteårsstudenter som ikke er kjent i byen og med mindre nettverk, enn de som har studert lengre. Ingenting. Ingen beskjeder, lite engasjement og ingen mulighet for at linjeforeninger kan prøve å arrangere ting uten at NTNU slår ned på det. Jeg har full forståelse for restriksjoner og reglement og mener at alle bør gjøre sin del av dugnaden for at dette skal gå over raskest mulig og på best mulig måte. Likevel, så forventer jeg av ett av Norges største universiteter å kunne tilby en kriseløsning for studenter. Økonomien er en ting, men det sosiale spiller også inn. Når jeg snakket med mine medstudenter, så var mange fortvilte, og mangel på informasjon fra NTNU gjorde de usikker på om de skulle dra hjem til jul, i frykt for å miste undervisning eller sosialt samvær. Ingen mail og ingen informasjon om hva som skjer etter jul.

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Først den 5. januar, da undervisningen hos mange allerede skal ha startet, får studentene ved NTNU beskjed om å holde seg hjemme, etter råd fra regjeringen. Vi trenger ikke komme tilbake til Trondheim før etter den 18 januar, da det var planlagt å begynne med fysisk undervisning. Mange hadde allerede tatt tog, fly eller buss for å komme seg til Trondheim før undervisningen skulle starte. Det gjorde den ikke. Da satt studenter over hele Trondheim i trange hybler for å se på en ny runde med digital forelesning. Skammelig er det.

Den 22. januar får alle studenter mail om at vi nå kunne få to tøymunnbind hver. Nesten ett år etter korona har startet, kommer NTNU med en glimrende ide om å gi oss gratis munnbind. Flott kompensasjon. Det går nesten en måned før jeg får beskjed om at det må kjøpes filter til disse munnbindene, som vi fikk gratis. Vi fikk altså et halvt munnbind. I teorien er det da ikke sikkert uten såkalt filter. Som for så vidt ikke engang opplyser i bruksanvisningen at behøver filter. Sitat fra NTNU: «Munnbindene kan brukes både med og uten filter, men beskyttelsen er mye bedre hvis du bruker filter.»

Jeg kjenner på en enorm irritasjon og ikke minst skuffelse rettet mot NTNU. De tviholder på det gode ryktet sitt, men når studentene faktisk trenger støtte fra gitt studiested, så er det ingenting å få. Tilnærmet ingen informasjon, stenging uten beskjed og når beskjedene først kommer så er de for sein. Hvordan skal man klare å fokusere på skolearbeid når vi står på bar bakke?

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook!