Den 8. februar la sjef i Etterretningstjenesten, viseadmiral Nils Andreas Stensønes, fram sin ugraderte analyse «Fokus 2021» av hva som truer Norge.   Foto: NTB / Scanpix

Kjemp for alt hva du har kjært, dø om så det gjelder!

Norge er et godt land å leve i. Vi har fred, frihet og et demokrati bygget på menneskerettigheter og åpenhet. Når vi snakker om fred, frihet og demokrati i 2021 er det likevel med en alvorlig undertone. Vårt demokrati, vårt frie samfunn og freden vi setter så høyt er dessverre under kontinuerlige angrep. Den 8. februar la sjef i Etterretningstjenesten, viseadmiral Nils Andreas Stensønes, fram sin ugraderte analyse «Fokus 2021» av hva som truer Norge. Terror, påvirkningsoperasjoner og rivalisering i nord trekkes fram som de største truslene mot norske interesser og sikkerhet.

LES OGSÅ: Langtidsplanen for forsvaret befester Trøndelag som militært tyngdepunkt

Negative krefter, fremmede makter eller kriminelle organisasjoner utfører akkurat nå usynlige, men svært alvorlige, angrep på Norge. Ekspertisen og handlingsrommet til de russiske og kinesiske etterretnings- og sikkerhetstjenestene har vokst de siste årene Trusselen er også størst derfra, står det i rapporten.

De angriper vitale deler av det digitale rommet vi er avhengige av for at samfunnet skal fungere. Målet er å stjele, forstyrre, skape uro og skade det viktigste vi har: Tilliten til hverandre og tryggheten som gjør Norge til et av verdens mest velfungerende samfunn. Vi skal alle være klar over at særlig Russland jobber hardt med å påvirke ordskiftet her i landet – enten det foregår i åpne politiske debatter eller i mer eller mindre lukkede internettfora.

Elin Agdestein (H) svarer etter SVs utspill mot forsvarsalliansen: Derfor trenger vi Nato

Et godt eksempel er utdelingen av Sønstebyprisen 2021. I år gikk prisen til cyberforsvarerne: De som beskytter samfunnet mot vår tids største trusler: desinformasjon, spionasje, sabotasje og fremmedstatlig påvirkning. Russland ambassade omtalte det som «blasfemisk og absurd» å tildele prisen til en organisasjon som fremmer «antirussiske holdninger». Jeg kunne ikke vært mer uenig. Angrepet på Stortinget i 2020, et angrep som regjeringen har gitt russiske statlige miljøer ansvaret for, er et godt eksempel. Og til høsten er det stortingsvalg.

I Etterretningstjenestens rapport heter det at Russland i «større grad» oppfatter Norge som et Nato-land enn som en nabo. Det skrives ikke, men det er åpenbart at den todelte ambisjonen i norsk sikkerhetspolitikk blir stadig vanskeligere å oppfylle. Vi klarer å avskrekke, men beroligelse blir stadig vanskeligere i en tid der vi i enda større grad enn før oppfattes som en fullintegrert del av en forsvarsallianse som Russland oppfatter som fiendtlig.

LES OGSÅ: Distrikts-Norge trenger EØS-avtalen

Vår nylig avgåtte forsvarssjef, Haakon Bruun-Hanssen, ble i fjor spurt om det er Norge som provoserer Russland, eller omvendt. Han svarte følgende: – Hva er mest provoserende? At det er et amerikansk hangarskip i Norskehavet, tusen kilometer fra Russland, eller at det står atomraketter 16 kilometer fra grensen som peker på oss? Norge og Nato kan ikke lukke øynene for utviklingen i nord. Norges forhold til Russland forblir en konstant og viktig faktor i norsk utenrikspolitikk.

Eventuelle norske forhåpninger om at russiske politiske ledere med det første vil omfavne demokratiske prinsipper og søke seg i retning av en vestlig demokratisk samfunnsmodell, vil sannsynligvis medføre en virkelighetsfjern russlandspolitikk. Kun egnet til konstant skuffelse over at Russland til stadighet avviser demokratiets spilleregler og utfordrer internasjonale rettsnormer.

Jeg vil advare mot en tiltagende russisk retorikk preget av selektiv hukommelse, alternativ historiefortelling, et enmannsshow og en stat med et syn på Vesten som en dekadent sivilisasjon med mål om å ødelegge det russiske regimet. Retorikken er først og fremst et effektivt middel for å skape russisk enhet og fortsatt legitimitet rundt Putin-regimet med utgangspunkt i et ytre fiendebilde.

Gunnar Sønsteby, krigsveteranen og landets høyest dekorerte borger, viet livet sitt etter annen verdenskrig til å arbeide for fred, frihet og demokrati. Han visste at uten et sterkt, levende demokrati, og et tilstedeværende forsvar mot negative krefter, vil ikke Norge slik vi kjenner det bestå. Sønstebyfondets anerkjennelse bør være en inspirasjon for oss til å arbeide sammen for at vi som samfunn skal stå imot de nye truslene og forsvare våre demokratiske verdier. Det skader ikke å lytte til naboen. Så sant, men det gjelder begge naboer, på hver sin side av gjerdet.

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook