Striden om hvordan en ombygging av Ladejarlen videregående skole fortsetter.   Foto: Illustrasjon fra mulighetsrapport HUS Arkitekter

Hvor går tålegrensen?

Hva er tålegrensen for hvor mye man kan fjerne av eksisterende bevaringsverdige bygningsmasse på tidligere maritime skolesenter, også kjent som Ladejarlen videregående skole? Hva er tålegrensen for hvor mye mer man kan bygge der? Og hva er tålegrensen for hva man kan gjøre dersom man skal ta hensyn til betydningen og verdien av eksisterende bygningsmasse når det gjelder kultur- og arkitekturhistorisk verdi og verneverdi, tilpasning til landskap og eksisterende bebyggelse, samt bærekraft og miljøpåvirkning?

LES OGSÅ: Noe må man betale for å bygge på byens beste tomt

Trøndelag fylkeskommune er eier av dette unike anlegget, men finner ikke lenger en fornuftig bruk av det. Det er nå snart tre år siden fylket kontaktet Trondheim kommune med planene om å rive hele anlegget og erstatte det med en massiv blokkbebyggelse. Slik gikk det som kjent ikke. Senest nå i desember vedtok bystyret at det ikke er akseptabelt å rive byggene. Nå foreligger en mulighetsstudie som fylket ble bedt om å gjennomføre. Den viser fem ulike scenarioer for anlegget. Man kan lett la seg både sjarmere og provosere av de ulike scenarioene som er ment som et underlag for å diskutere Ladejarlens videre skjebne.

Etter vår oppfatning er det flere viktige forhold som ikke blir tilstrekkelig belyst, eller presenteres på en slik måte at man kan få inntrykk at av vurderingen er basert på en felles enighet og forståelse av premissene som legges til grunn. Her skapes det en retorikk som går på at eiendommen må ses i sammenheng med planene for Nyhavna, og dermed må tåle en like høy grad av utnyttelse. Det er ingen kri, tisk drøfting av utnyttelsesgraden. Tvert imot tar mulighetsrapporten utgangspunkt i en utnyttelsesgrad på 1,45 og mener dette er relevant og sammenlignbart med prosjekter som Lilleby (1,45) Lilleby Triangel (2,33) og Øvre Nyhavna (1,46). Disse ligger i det som kommunens arealplan (KPA) definerer som indre sone. Ladejarlen ligger ikke i indre sone, men det som defineres som en overgangssone mot eksisterende bebyggelse.

LES OGSÅ: Bevare meg vel: Politikerne er på rett vei

Rapporten viser at anlegget kan transformeres til ny bruk og tilføre byen og bydelen nye og unike kvaliteter. Men den viser også altfor godt hvordan man kan ødelegge mulighetene ved å la griskheten styre med en altfor høy utnyttelse, som ikke lar seg forene med bevaring og utvikling av eksisterende bygningsmasse og tilpasning til landskapsprofil og omkringliggende bebyggelse. Selv ikke spenstige illustrasjoner og stemningsbilder kan skjule det faktum. Her må bystyret i Trondheim følge opp sine gode intensjoner fra desember og sette grensen.

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook