Eksamen har noe for seg selv om forutsetningene i år og i fjor er annerledes, mener innleggsforfatteren.  Foto: THERESE ALICE SANNE

Mer rettferdig å avlyse standpunktvurderingen

Om argumentene om å avlyse eksamen er gyldige, er de desto mer gyldige som argumenter for å avlyse standpunktvurderingen. Adresseavisen oppsummerer på lederplass et knippe argumenter for at vårens eksamener skal avlyses og føyer seg inn i rekken av stemmer som ønsker eksamen avlyst, som elevorganisasjonene, Utdanningsdirektoratet, politiske partier og andre aviser. I sammenfattet form er argumentet hos alle disse dette: Eksamen må avlyses fordi det er forskjeller på kvaliteten i og mengden undervisningen elevene får, noe som gir ulike muligheter for å oppnå kompetansemålene. Det er derfor ikke rettferdig at elevene skal vurderes på samme grunnlag.

Av eksamen og standpunktvurdering er imidlertid sistnevnte langt mer tilbøyelig til å være urettferdig:

  1. Gutter og jenter forskjellsbehandles systematisk i standpunktvurderingen, antakeligvis fordi jenter har en adferd som egner seg bedre enn gutter i en undervisningssammenheng.
  2. Det føres ingen ekstern kontroll med standpunktvurdering, slik at det i prinsippet kan oppstå karakterinflasjon uten at dette avdekkes eller kan korrigeres dersom eksamen avlyses. Karakterinflasjon innebærer at karakternivået går opp som en følge av at den som vurderer, opplever seg presset til å sette høyere karakterer. Dette kan være spesielt aktuelt i år, da lærere kan oppleve å måtte kompensere for manglende eller mangelfull undervisning.
  3. Skoler underviser og vurderer kompetansemålene ulikt. I praksis kan to elever fra forskjellige skoler oppnå og bli vurdert i helt ulike kompetanser.
  4. Vurdering er vanskelig. Ved eksamen, som har sikringsmekanismer som to-sensorvurdering, foregår det likevel sprikvurdering, altså at besvarelser vurderes til ulik karakter av forskjellige sensorer. I noen tilfeller skiller det flere karakterer mellom vurderingene. Standpunktvurdering vil være langt mer sårbar for feilaktig karaktersetting da det ikke finnes sikringsmekanismer i vurderingsformen som kan motvirke sprikvurdering.

Eksamen er først og fremst en kontrollfunksjon, og det finnes knapt et bedre tidspunkt for å føre kontroll med karakterutviklingen hos elevene. Det er ingen grunn til å frykte følgene av å gjennomføre en eksamen. For det første gir eksamen et mål på en tilstand, og skaper ikke ulikheter i seg selv, slik Adresseavisen påstår.

For det andre blir eksamen tilsynelatende misforstått som en vurdering av de siste månedenes, læring, men den vurderer tross alt oppnåelse av kompetansemål i en læreplan som strekker seg over tre år i grunnskolen og 1–3 år i videregående skole. Læreplanmålene i seg selv bygger på den akkumulerte kompetansen elevene skal ha tilegnet seg i løpet av hele livet. Av dette utgjør noen uker eller måneders læring en svært liten del av den samlede kompetansen, og de fleste elevene vil, siden de har tilegnet seg kompetanse tidligere, kunne tilpasse seg og gjennomføre en god og antakeligvis likeverdig eksamen tross mindre eller annen undervisning. I fjor gikk gjennomsnittskarakterene opp tross nedstengning!

Det årets eksamen kan komme til å vise, er at det har oppstått en større spredning i karakterer enn tidligere, hvor de med best kognitive og sosioøkonomiske forutsetninger rykker fra dem som ikke har de samme forutsetningene. Det er imidlertid ikke gjennomføringen av eksamen som vil skape denne ulikheten. Den vil allerede ha oppstått. Å gjennomføre eksamen kan gi svært nyttig kunnskap om hvordan en eventuell ulikhet har utviklet seg, og om det vil være behov for å endre pedagogisk kurs når vi kommer til høsten.

Jeg ønsker ikke at standpunktvurderingen avlyses fordi elever og lærere har arbeidet hardt mot den og den er god nok. Men argumentet om å avlyse eksamen fordi den er urettferdig, må sees i en større sammenheng. Eksamen, om den gjennomføres, vil også være god nok. Kanskje til og med nyttig!

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook