Mange positive erfaringer vil nok friste arbeidsgivere til økt bruk av hjemmekontor i framtiden uavhengig av korona, skriver tillitsvalgt i NITO.  Foto: Privat

Har sjefen kontroll på framtidens hjemmekontor?

Er medlemmene til NHO, Virke, KS og andre arbeidsgiverorganisasjoner gode nok til å ta vare på dem som sliter på hjemmekontor? Og like viktig, klarer de å spille videre på de positive erfaringene med hjemmekontor til det beste for alle parter når koronaen slipper? Rett før jul gjennomførte Norges største fagorganisasjon for ingeniører og teknologer, NITO, en hjemmekontorundersøkelse blant et representativt utvalg av sine nesten 100 000 medlemmer. De fleste takler hjemmekontor bra, men det er også bekymringsfullt mange som sliter.

LES OGSÅ: Psykolog: Det vi ser nå er urovekkende

Situasjonen med hjemmekontor drar ut, og helsevesenet ser at det er stor pågang på psykisk helsevern. Det ropes også varsko rundt forskjellige andre familieutfordringer. Tilbakemeldingene harmonerer godt med mitt virke som tillitsvalgt og HMS-rådgiver i Forsvarsbygg. I NITOs undersøkelse sier omtrent hver tredje at de blir nedstemte av å sitte hjemme. Spesielt savnet etter kollegaer er stort. Dette er noe heldigvis mange arbeidsgivere har tatt alvorlig, men etter hvert som hjemmekontorfasen stadig utvides, er det viktig å være var for slitasje på oppfølging.

Er bedriftene flinke nok til å opprettholde faste digitale møteplasser? Og tar lederen fortsatt «den ekstra telefonen» for å høre hvordan det går? Og hva med framtiden? Sannsynligvis blir det mer bruk av hjemmekontor framover, og da er det viktig at gruppen som allerede sliter hjemme på grunn av sosiale eller fysiske forhold, ikke blir glemt.

LES OGSÅ: – Du trenger ikke sitte på stolen din fra åtte til fire for å levere

Etter koronaen er det også viktig å fortsatt legge til rette for dem som takler hjemmekontor godt. NITOs funn viser at de aller fleste mener de får utført arbeidsoppgavene sine på en god måte, og mange jobber flere timer hjemmefra enn de gjorde på kontoret. Dette er flotte opplysninger for sjefene rundt omkring, og bør legge myten om «gjemmekontor» død. Det er ikke tvil om at ansatte har vist en enorm lojalitet og dugnadsvilje under pandemien. De har bitt tennene sammen og unnlatt å klage i solidaritet med dem som er permittert eller arbeidsledige. I den sammenhengen fortoner «pinnestolen ved kjøkkenbordet» seg som et lite problem.

Mange positive erfaringer vil nok friste arbeidsgivere til økt bruk av hjemmekontor i framtiden uavhengig av korona. Dette er også i tråd med hva mange arbeidstakere ønsker. De savner kollegaene sine og vil tilbake på jobb, men de ser også for seg at det kan være bra med noen ekstra jobbdager hjemme etter pandemien. Selv om jeg stadig ser arbeidsgivere i media som skryter av hvor flinke de er med hjemmekontorløsninger, tyder NITO-undersøkelsen på at det er en del å gå på. Mer enn halvparten svarer at arbeidsgiver ikke har lagt godt nok til rette fysisk på hjemmekontoret, samt at det er mange som ikke får lønn for den ekstra innsatsen de legger ned. Dette er ikke holdbart.

LES OGSÅ: Når kalenderen på hjemmekontoret viser skjermfri-time, er det bare å komme seg ut

Arbeidsministeren ønsker nå å endre reglene for hjemmekontor. Det 20 år gamle regelverket er modent for utskiftning, og myndighetene ser på en ny forskrift. Det er bra. Skal man få til en bærekraftig miks til det beste for både arbeidstaker og arbeidsgiver, er det viktig at man spiller på den norske modellen og trepartssamarbeidet mellom arbeidsgivere, fagforeninger og myndighetene. NITO vil, sammen med de andre fagforeningene, være tett på og dele av våre erfaringer. Og da tar jeg for gitt at arbeidsgiverne nå lytter nøye for en god, produktiv og helsemessig forsvarlig hjemmekontormiks under og etter koronaen.

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook